Knapphet på ressurser er den største hindringen for at personer med funksjonsvariasjon skal få samme tilgang til teater som andre har. Derfor er det essensielt at det blir en satsningvilje for målgruppen. For å øke kapasiteten for at flere skal kunne delta, trenger vi flere som er tilretteleggere for denne aktiviteten.

Tilgjengelige og tilpassede lokaler er også en kritisk faktor. Jo større bredde av funksjonsvariasjoner det er i en gruppe, jo mer vil det koste å drifte tilbudet. Vi har jo allerede FN-konvensjonens rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne der artikkel 30 erkjenner at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til å delta i kulturlivet på lik linje med andre, for å sikre mulighet til å utvikle og utnytte sitt kreative, kunstneriske og intellektuelle potensial.  

Manglende koordinering

Gode rutiner og oppfølging er også viktig for deltakelse. Hvis det var større samarbeid mellom omsorgsboliger, foresatte, miljøtjeneste, personlige assistenter og oss som har vårt virke på kulturarenaer, så kunne det kanskje lette deltakelsen for flere. Kabalen går ikke alltid opp når det gjelder assistanse, skyss, timer og vaktskifte for å følge opp fritidsaktivitetene til den enkelte, noe som kan føre til frafall og at etablerte aktivitetstilbud blir valgt bort til fordel for enklere løsninger for partene. 

Teater er et av de mest inkluderings vennlige aktivitetene som finnes når forholdene ligger til rette for det, derfor bør det være et tilgjengelig tilbud for alle uansett alder og funksjonsevne.   

Mange av de erfarne skuespillerne i Alfheimteatret har lang erfaring med å skape tekster samt lage teater og revy for scenen. Det siste året har de også skaffet seg nye erfaringer og et nytt publikum gjennom å lage sketsjer for digtale flater.