Forskjellsfellesskap
Integrering innebærer å legge til rette for deltakelse med forskjellige utgangspunkt. Men integreringsbegrepet er problematisk; det assosieres ofte med at innvandrere skal integrere seg i det norske samfunnet. Kanskje vi i stedet for å snakke om integrering bør dreie samtalene mot hvordan vi skal leve sammen i forskjellsfellesskap?
Integrering handler om å være del av et fellesskap der alle har lik tilgang til goder og rettigheter, og har de samme plikter. Derfor er integrerende prosesser viktige. Integreringspolitikken og integreringsbegrepet fører derimot ofte til spørsmål om hvem som skal integreres og hvordan dette skal skje. I politikkutforming er gjerne spørsmålet hvordan “samfunnet” kan bidra til at “noen” blir integrert. Integreringstiltak handler derfor om at “noen" må tilpasse seg og finne sin plass i en allerede etablert samfunnsstruktur. Dette er problematisk.
I rettferdige samfunn kan alle uavhengig av etnisitet delta, påvirke og endre fellesskapet. Å utvikle strategier som bidrar til dette krever nytenking. For å få oss ut av vanetenking kan vi studere aktiviteter og tilnærminger som tar i bruk kunnskap og erfaringer fra kunst- og kulturfeltet. Kunst og kultur på sitt beste handler om å røske opp i etablerte hierarkier, åpne for det ukjente, utvide tenkesett og gå forbi det rent rasjonelle. Det bygger på og omfavner heterogenitet!
Krysskulturell samhandling
I prosjektet Cit-egration Bærekraftige mangfoldige byer studerer vi møtesteder i Tromsø og Bodø som kan bidra til krysskulturell samhandling. Vi ser at det er mulig å basere møter mellom mennesker på forskjeller. Når folk kommer sammen i en situasjon som ingen av dem behersker, oppstår det noe nytt. I et rom der vi stiller på like fot og ingen er i minoritet- eller majoritetsposisjon, kan forskjeller berike og mangfold oppstå.
I et broderiverksted i regi av en kunstner, kommer folk sammen og utforsker broderi som kunst. De får en broderiramme, nål og tråd, men ingen tekniske instruksjoner. Her oppstår det samhandling som krever og tjener på forskjeller! Nye ord og begreper læres og erfaringer deles, nettopp fordi alle deltakerne kan ulike ting og er forskjellige.
Bruktbutikken til Bodø Røde Kors drives av frivillige. Uten å ha integrering som formål er butikken midt i byen blitt et åpent møtested for kunder og betjening med ulik bakgrunn. Bruktbutikken er i tillegg en viktig sosial arena for frivillige av alle slag. Gjennom å arbeide sammen, blir frivillige kjent på tvers av språk og kultur, og i møtene blir nye forståelser av hverandre til.
Senke terskler
Norsktrening eller voksenopplæring, gir nyttige verktøy for å leve i det norske samfunnet, men fører ikke nødvendigvis med seg den formen for integreringsprosesser som vi ønsker. Derfor er det viktig å satse på aktiviteter som ikke har ‘integrering’ som overordnet mål, men som på grunn av sin inviterende natur senker terskelen for deltakelse og muliggjør deling av erfaring. Ved å sette søkelys på prosesser som på ulikt vis fører mennesker sammen, utfordres ideen om at inkludering og integrering betyr at minoriteten må lære og tilegne seg majoritetens kultur og kutyme.
«Tradisjonelle» integreringstiltak, som idrett eller fritidsaktiviteter i regi av frivillige organisasjoner kan også utvikles. Forskningen i Cit-egration viser at initiativer som Aktivitetsguide, hvor personer med innvandrerbakgrunn selv gir råd og informasjon, og viser familier med innvandringsbakgrunn vei inn i barne- og ungdomsidrett, gjør at flere barn fra disse familiene deltar i idrett. Dette er et eksempel på at integreringstiltak i organiserte fritidsaktiviteter ikke trenger å handle om å opprette egne tiltak for innvandrere. Nye tiltak kan supplere og styrke et eksisterende tilbud, slik som Aktivitetsguidene, eller de kan bidra til å endre det eksisterende slik at det blir mer tilgjengelig, for flere.
Vi argumenterer for å sette parentes rundt integreringsbegrepet, og heller diskuterer hvordan vi kan leve sammen med forskjeller. Slik kan vi skape rettferdige mangfoldige samfunn.
