Kulturalliansen er en paraplyorganisasjon som skal arbeide for kulturfrivillighetens rammevilkår og posisjon i samfunnet. Kulturalliansen nedsatte sist år et utvalg med mandat om å utrede grunnlag for å etablere ennå en paraplyorganisasjon, denne gang for amatørteaterfeltet. Nå har utvalget lagt fram sine forslag til vedtekter og invitert til stiftelsesmøte. Det finner sted i Oslo 22. oktober, og det er satt av to timer. 

Fare for storm! 

Jeg er ikke i tvil om at utvalget har lagt ned mye arbeid for å komme fram til en felles fagpolitisk plattform og forslag til vedtekter. Disse dokumentene framstår likevel som svake.  En paraplyorganisasjon som skal drive med interessepolitikk på vegne av sine medlemmer må ha en sterk plattform og presise vedtekter. Dette er spesielt viktig fordi den nye paraplyorganisasjonen skal arbeide med å samle aktører, der mange har vært uenige om fordelingen av statlige midler helt siden 1979 da Norsk Teaterråd ble opprettet. Videre må medlemmene være trygge på at de avgir interessepolitisk makt til en organisasjon som arbeider med saker en stiller seg bak. 

Paraply i motvind? 

For noen av oss som har vært med både som aktør og tilskuer i de ulike interessepolitiske kampene i det omtalte amatørteaterfeltet, så var initiativet fra Kulturalliansen overraskende. Dette fordi Kulturalliansen allerede er en paraplyorganisasjon, blant annet for organisasjoner som har teater som hele eller deler av sin drift. Var det da ikke nok å være en paraplyorganisasjon for disse? Er teater, revy og scenekunst så ulik annen kulturfrivillighet at interessepolitikk ikke kan drives innenfor en allerede eksisterende paraplyorganisasjon? Videre fremstår det merkelig å gå for nok en paraplyorganisering, for å samle de som er med i Kulturalliansen og de som står utenfor Kulturallliansen. Vi har med nedleggelsen av Norsk teaterråd, beviselig sett at paraplyorganisering ikke har fungerte for feltet tidligere. I perioden 2015-2017 fikk vi heller ikke til samarbeid med to ulike paraplyorganisasjoner som SceneFolk  og Teateralliansen  representerte. I seminarrekka Re-design av amatørteaterbevegelsen som ble arrangert i perioden 2015-2017, så ble det klart at det måtte være et kunstfaglig grunnlag for organisering. Derfor ble re-start av SceneFolk basert på nettverksorganisering. Der kan de medlemmer som ønsker det, gå sammen om interessepolitiske spørsmål ved behov. Videre mener vi det er store regionale forskjeller i dette feltet som må hensyntas. Der det såkalte “amatørteateret” eksisterer i svært forskjellige organisasjonsformer, alt fra grupper i kulturskolen, frivillig drevne grupper, på regionteater, i idrettslag, i bygdelag, humanitære organisasjoner, stiftelser og kunstnerdrevne praksiser. Med den rike flora som det såkalte amatørteatret drives i, så er det mer naturlig å bygge opp en nasjonal struktur som er basert sterkt regionalt samarbeid. 

Uværskråke? 

Kulturalliansens utvalg har invitert til digitale informasjonsmøter, og har tatt imot muntlige og skriftlige innspill. Til tross for dette, har det ikke vært tilrettelagt for en reell medvirkningsprosess. Dette fordi møtene ikke har drøftet vedtekter eller politisk plattform. Vi i HATS har takket nei til frieriet til å bli med i den nye paraplyorganisasjonen. Grunnen for vårt høflige avslag, er at vi ikke vil avgi interessepolitisk makt i nord. Det er en av oppgaven vår på vegne av det frivillige scenekunstfeltet i Nord-Norge, Svalbard og Sápmi. Hverken den politiske plattformen eller vedtektene, som er lagt fram, reflekterer perspektiver fra nord. Videre har heller ikke kunnskapsgrunnlaget fra den brede kartleggingen som NIBR utførte på vegne av Kulturdepartementet, blitt tatt inn i den politiske plattformen. Vi er urolige for at den nye paraplyorganisasjonen skal rulle ut sin regionale interessepolitiske agenda på vegne av oss, uten kunnskap fra oss som bor og virker i nord. HATS har en politisk avtale i bunn for virksomheten, og mens den revideres arbeider organisasjonene i nord for å styrke denne i en tid der nedskjæringer truer. Vi vil også anbefale andre om å bygge regionalt interessepolitisk fellesskap, slik vi gjør i Kulturnettverk Nord. Der har vi også mulighet til samarbeid og deltakelse på andre politikkområder. Dette er viktig for oss i nord som bor i en landsdel der forsvarspolitikk, utenrikspolitikk, næringspolitikk, skole og utdanningspolitikk er i spill - og som påvirker kunst- og kulturfeltet. Slik er det helt sikkert også i andre regioner. 

Regn med oss i godvær

Det er gode kollegaer som arbeider i Kulturalliansens utvalg, og som oppriktig mener at dette er veien å gå. Intet hadde vært bedre enn om de organisasjonene som ikke får til et samarbeid innenfor Kulturalliansen sine rammer, nå får til et samarbeid i denne nye paraplyorganisasjonen. Fra mitt ståsted ser jeg også en gunstig side med denne etableringen. Det kan være lettere å forholde seg til det interessepolitiske landskapet. Da er det færre deltakere i dialogen, med en paraplyorganisasjon som møter på vegne av sine medlemmer. Det gir også en ryddigere interessepolitisk scene, når vi skal møte departementet og direktoratet. Forhåpentlig vil også denne nye paraplyorganisasjonen kunne arbeide for en viktig sak for det frivillige kulturfeltet: Nemlig opprettelsen av regionale kulturfond, som kan gi forutsigbarhet og samarbeid mellom ulike organisasjoner på tvers av skillelinjene proff og amatør.