Du har kanskje nylig lest artikkelen om kritikker og forbaskede terningkast, diskutert den med andre som brenner for livet på scenen, og lurer på hva dere kan gjøre for å gjøre forestillingen deres bedre. Her får du tips til fem ting dere bør gjøre før en premiere. De fungerer før andre fremføringer også.

Overrask publikum
Humorens viktigste ingrediens er overraskelser. Det kan være fristende å benytte seg av gamle poenger fordi de er gode, men da blir ikke latteren like hjertelig. Dette er også noe som trekker ned når kritikere er ute med den kritiske pennen, med mindre forutsigbare poenger er hele poenget med sketsjen.

Det kan høres rart ut, men et av de beste triksene er å overraske seg selv når man skriver. Ikke tenk for mye, sett deg ved tastaturet og bare skriv i vei, eller improviser frem sketsjene under øving. Redigere kan man gjøre etterpå.

Hvis teksten allerede er skrevet, bør en annen i revygruppa se på den med kritisk blikk. Blir hun overrasket over poengene, vil publikum bli overrasket også. Hvis hun ikke blir det, ta en ekstra runde ved tastaturet eller på scenen. Og når revyen begynner å falle på plass, test sketsjene foran noen som ikke er involvert i produksjonen.

Ha kontakt med salen
Norsk Revyfaglig Senter nevnte dette i deres oppskrift på et godt revynummer her hos Scenefolk. Man må ha god kontakt med publikum, god diksjon og god timing. I tillegg kan skuespillerne gjøre et veldig enkelt grep: Still dere nærmere scenekanten.

Det er altfor lett å tenke at man skal stå midt på scenen og dermed også trekke seg bakover. Ikke gjør det. Kom dere frem mot publikum. Du snakker ikke til folk på avstand til vanlig. Det bør du heller ikke gjøre fra scenen.

Varm opp publikum
De fleste sceneshow starter med ei låt med høyt tempo for å fange publikum og sette stemningen, ofte til jubel fra salen. Så kommer første sketsj. Da synker stemningen og det tar noen sketsjer før publikum er ordentlig varme i lattermuskulaturen.

Ta en tur på et standupshow og se hvordan konferansieren bruker tid på å samle publikum og gjøre tilhørerne til én gruppe. Dette betyr ikke at man skal si de samme tingene som konferansieren, man trenger ikke spørre folk om hva de heter og om de er kjærester.

Start med en liten monolog som kommuniserer ekstra godt med publikum. Få salen til å føle seg inkludert. Har dere en rød tråd, kan monologen sette rammene for revyen. Teksten skal ikke være kveldens morsomste. Den skal gjøre at hver og en i salen føler seg sett.

Kill your darlings
Revyer er sjelden for korte. En tommelfingerregel er at et show bør være maks to ganger 45 minutter, eller én ganger 75 minutter.

Det er leit å se at egne innslag havner i bøtta, men det er en grunn til at de gjør det. Det er tross alt publikum revyen er til for, selv om det også skal være en god opplevelse for skuespillerne.

Profesjonelle revyer som Hønefossrevyen skriver alltid langt flere innslag enn de trenger, slik at de har mye å velge i og kan kutte under innspurten. Det gjør vondt, men det gjør også revyen bedre.

Husk energi
De tre t-ene; timing, tempo og trøkk er forholdsvis enkle å forklare. Energi er noe mer komplisert.

Å ha energi på scenen handler ikke om å ha for høyt tempo eller for mye trøkk, men å ha intensitet og glød i leveringen. En måte å forklare det på er å se på hvordan man står. Hvis du er bakoverlent, har du lav energi. Hvis du står rett opp og ned, har du vanlig energi. Hvis du derimot tipper bittelitt fremover, er du på i det du holder på med, du har en slags framdrift. Det blir som ei låt som dytter seg selv fremover. Den jager videre, men ikke mer enn det musikken trenger.

Slik er det også på scenen. Det må være intensitet og glød tilpasset det enkelte innslaget. Ballader og såre tekster må ha en inderlighet. Med rett energi faller også de tre t-ene på plass. Det gir også energi til publikum.