-Dere må være den eneste avisa som gir høyere terningkast til amatører enn til profesjonelle utøvere!

Det er ikke uvanlig at setninger som denne smeller mot mindre avisredaksjoner. Det buldrer stadig en debatt om anmeldelser og terningkast et eller annet sted i landet. Problemet med sitatet over er at det er like dumt som det er kunnskapsløst, men mer om det litt lenger nede.

Det reageres sjelden på at det blir gjort kritiske vurderinger av produktene til profesjonelle aktører, annet enn om man er enig eller uenig. Det er annerledes når ildsjeler blir sett med kritiske øyne. Da slenger man følelser, stolthet og lokalpatriotisme inn i miksen, og det hele blir ei suppe verre enn en tynn smoothie. Bør avisene skrive kritisk om ildsjeler som setter opp lokalrevy? Og kan man gi oppsetningene terningkast?

Anmeldelser og kritikk
Dette er ment som en tekst dere kan diskutere i revygruppa eller teaterlaget, med publikum og med kulturredaktøren i deres lokale nyhetsblekke. Derfor kan det være lurt å dele terningkasttekstene i to: Anmeldelsen og kritikken.

Anmeldelser er gjerne beskrivende i formen. De vektlegger helheten og trekker bare ut noen få detaljer. De handler mer om showets innhold enn om form, og har en generell og oppsummerende fortolkning, hvis den i det hele tatt har det. Kritikken har et større perspektiv. Den forsøker å sette det den vurderer inn i en videre kontekst, har større grad av tolkning og legger mer vekt på form. Kritikeren er den objektive analytikeren med distansert blikk. Kritikken skjelner, den forklarer hvorfor noe er bra og hvordan noe eventuelt kan gjøres bedre. Anmeldelsen er forbrukerveiledning.

Alle vil ha en positiv omtale, men overraskende mange vil også ha det kritiske blikket som skjelner, forklarer og utfordrer. De forstår kritikken dersom den er godt skrevet og så objektiv som en kritikk kan være. En revygruppe som reflekterer over det de holder på med, vet at ikke alt de gjør er terningkast YES. De ønsker ikke ukritisk, stående applaus. De vil bli bedre.

Lokalrevyer fortjener kritikk
Hva er nytten av en anmeldelse, slik den er beskrevet her? Som forbrukerveiledning forteller den mye som leseren forstår lite av, siden hun ikke var der. For gruppa består en slik tekst av påstander uten begrunnelser, noe de har lite nytte av, annet enn til å selge billetter.

Kritikeren ser på showet som helhet. Hva er tematikken, hvis det er noen? Hva fungerte godt, hva fungerte mindre godt, og hvorfor? Hvordan fungerte de forskjellige elementene i showet som enkeltelementer og som del av helheten? Hvordan benytter de seg av form? Hvordan påvirker det revyen som tekst og revyens tematikk? En kritiker ville sett nærmere på den komiske effekten av de store overraskelsene i forestillingen, av forventinger som bygges opp og plutselig brytes ned med stor komisk effekt.

Noen vil kanskje si at lokalrevyer er en gjeng lokale humorister som lager revy fordi det er moro å få folk til å le, men publikum fortjener revyer som stadig blir bedre, som sikter høyere, som vil noe mer enn forrige oppsetning. Kritikker kan forarge fordi en tekst på trykk har mer tyngde enn en kommentar på premierefesten. Også kritikeren setter noe på spill. De skal fremstå troverdige og kunnskapsrike. Gir de bøttevis med ros til et slapt produkt, tror man ikke på ham neste gang.

Kritikeren kan utfordre gruppa til å være mer kreativ. Kreativitet skaper utvikling, og utvikling skaper fornyelse. Fornyelse skaper noe nytt, spennende og overraskende. Derfor fortjener lokalrevyer kritikk.

Terningkast og karakterer
Men så var det disse terningkastene, da. Trenger vi virkelig dem? Nei, selvsagt ikke. Terningkast er en tabloid måte å vise en dom på. Den fungerer fordi den gjør det lett å få oversikt i et mangfold av kulturelle tilbud. Terningkastet er uheldig når publikum ikke tar seg tid til å lese selve teksten. Man skal lese teksten. Deretter bør man se forestillingen og gjøre seg opp sin egen mening.

Terningkast er selvsagt ekstra irriterende når anmelderen fremstår for subjektiv. Kritikeren kan selvsagt også synde. Samtidig er terningkastet veldig praktisk. Alle har gått på skole og fått karakterer. Vi vet hva tallene 1-6 betyr. Og der er vi tilbake til det innledende sitatet: - Dere må være den eneste avisa som gir høyere terningkast til amatører enn til profesjonelle utøvere!

Påstanden er kunnskapsløs fordi man alle innerst inn vet at ildsjeler og profesjonelle ikke vurderes på samme grunnlag. Hvis det var slik, måtte det også bety at en åttendeklassing ble vurdert ut fra samme kriterier som en med doktorgrad. Dette betyr selvsagt ikke at en lokalrevy er en åttendeklassing sammenlignet med Bård Tufte Johansen eller Ylvis. Det finnes grader, akkurat som innen utdanning. Revygrupper er på forskjellige nivåer. En gjeng «glade amatører» kan selvsagt få terningkast fem hvis de overgår seg selv. De skal selvsagt få lavere dersom noe i produksjonen ikke stod til forventingene. Alt er ikke terningkast hurra.

Poenget er at journalisten som vurderer skal ha realistiske forventninger til det som skal vurderes, og vurdere dem deretter. Den som vurderer skal være kritisk, ikke arrogant. At man ikke liker noe, trenger ikke å bety at det ikke har kvaliteter.

Vil man egentlig vurderes?
Svaret på de innledende spørsmålene er med andre ord ja. Avisene skal skrive kritisk om ildsjeler som setter opp lokalrevy. De bør gjøre det fordi gruppa fortjener en kritisk stemme, så lenge den ikke er arrogant, for synsete og subjektiv. Avisa kan også kaste terning, så lenge forventingene som vurderes med tekst og terning er realistiske.

Lokalrevyer setter stort sett pris på kritikk, så lenge den er konstruktiv og viser at den tar oppsetningen på alvor. Derfor stilles det største spørsmålet til revygruppene: Vil man egentlig ha en kritisk bladfyk på besøk? Har man såpass distanse til det man holder på med at man tåler negativ omtale i avisa? Det vil jo alltid være en risiko for at det blir fire eller dårligere på terningen.

Revy er ikke bare humor. Som Willie Hoel sier i «Millionær for en aften» (1960): - Smil, for fanden, dette er alvor!