Komiker Ronny Torsteinsen balanserer i forestillingen "Sorry, mamma!" mellom det triste og det humoristiske. Foto: Anders Holstad Lilleng.
Komiker Ronny Torsteinsen balanserer i forestillingen "Sorry, mamma!" mellom det triste og det humoristiske. Foto: Anders Holstad Lilleng.
Inspirasjon

Husk følelsene!

Humor er en ballong med luft som skal få oss til å sprekke av latter.

Følelser er det femte elementet i humorformelen til Mark Shatz og Mel Helitzer. De to forfatterne skriver om oppbyggingen i sketsjer og monologer, om hvordan det skal skapes spenning (tension) i et innslag.

Shatz og Helitzer sammenligner tension med å fylle en ballong med luft. Vi vet ikke når ballongen ikke tåler mer, men når den sprekker, skal publikum sprekke av latter.

Følelsene i formelen

Vi har tidligere skrevet om målet, irritasjon, realisme, overdrivelse og overraskelse. Alle disse elementene handler om følelser.

Målet, at ideen og premisset er tydelig, er ballongen vi blåser luft inn i. Uten tydelige mål og rammer har vi ikke en ballong og situasjon vi kan fylle med spenning og sprekke i komisk forløsning. Publikum vet ikke hvorfor de skal le.

Irritasjon ligger hos både skribenten og publikum. Hvis situasjonen i sketsjen irriterer komikeren, er det store sjanser for at det også kan irritere tilskueren. Hvis ikke tilskueren finner temaet irriterende, vil det kunne være morsomt å se at humoristen lar seg irritere over et stort tema eller en fillesak. Få ting er så morsomt som at noen er presset opp i et hjørne, og som med komisk bravur forsøker å manøvrere seg ut av situasjonen - og gjerne mislykkes i forsøket.

Realisme er i bunn og grunn også en følelse innen humor. Publikum må føle at premisset for sketsjen og universet som det komiske foregår i, framstår som sannsynlig. Hvis karakterene ikke følger reglene som blir etablert i starten, føles det ikke riktig. Vi går ikke med på det som skjer og da ler man heller ikke.

Overdrivelse henger gjerne sammen med å være frustrert. Det kan være en situasjon som bygger seg opp, som man mister kontrollen over. Følelsen av frustrasjon kan ligge hos både karakterene på scenen og hos publikum. Hvis noe blir for positivt pinlig, blir vi også frydefullt frustrerte over det som skjer på scene eller skjerm.

Overraskelse er den gode følelsen av å bli lurt. Vi ler fordi noe uventet skjer. En punchline er som et straffespark med skru. Publikum tror komikeren skal gå en vei, men like før sluttpoenget, endres retningen til den verbale ballen.

Å spille på følelser

I tillegg har vi det velkjente grepet patos fra retorikken. En taler spiller på følelsene hos tilskueren for å holde på oppmerksomheten, samt å påvirke mottakerens vurdering av en sak. Det vil være lettere å holde på tilskuernes oppmerksomhet dersom man er bevisst alle følelsene som humorformelen belyser.

Det finnes også en forløsende kraft i å våge å spille på det triste, vonde eller såre i en revy. Humor handler om mennesker og komikk er å spille på følelser. Et publikum som er lysten på å se komikk, kommer med åpne kanaler.

Artikkelen fortsetter etter bildet. 

Opprettet
Olerussen 2017 i "Nei betyr nei". Foto: NRF/Tor Ivar Viken.
Language
Norsk (bokmål)
Name
Nei betyr nei
Thumbnail
Thumbnail
Skrevet av
Marte
Olerussen 2017 i "Nei betyr nei". Foto: NRF/Tor Ivar Viken.

«Nei betyr nei»

Olerussen, som vant juryens fripris under NM i revy 2017, spiller på forargelse og forbauselse i den lille genistreken «Nei betyr nei».

Det er lett å bli sint når de to guttene hjelper den fulle jenta inn på rommet, der de tilsynelatende skal forgripe seg på henne. Det viser seg at de ikke skal det, og publikum kan puste lettet ut. Så går en av guttene tilbake på rommet. Nok en gang sitter publikum fremst på setet og gruer seg til det som skal skje, men også denne gangen er det falsk alarm.

Selv om dette ikke er et innslag der latter er målet, er også denne sketsjen er ballong som fylles til bristepunktet. Ballongen får sprekke i applaus og velfortjent hyllest fra salen.

«Verdt det»

Se video

Se begge sketsjene på Humorportalen.no

I «Verdt det» med Kvitter fra Knotten møter vi et nettroll. Vedkommende sitter alene på rommet hele døgnet. Hun er aldri ute og alltid helt alene. Hun

skiller ikke lenger sannhet og løgn og eier ikke medlidenhet for andre. Systemet har sviktet og ingen ser henne. Frustrasjonen tar hun ut over nye landsmenn.

Selv om folk flest i salene misliker hvordan nettrollene holder på, skapes det også en vond følelse av nettopp medlidenhet for Rakel Sivertsens karakter. I teksten beskriver nettrollet seg som en stemme for de svake, den som står opp mot systemet og gir innvandrere ufortjent tyn på nett, men med teksten gir Sivertsen også en stemme til de som faller utenfor, som blir fremmedgjort og svarer med hat mot uskyldige. Publikum er overlegne nettrollet, men nettrollet er også en av oss.

Latter og tårer

Man kan se balansegangen mellom det humoristiske og tragiske i mange standup-show. Trine Lise Olsens «Æ har rett» handler om å være barnehjemsbarn, om å miste en familie, og om å finne seg selv. Jonas Kinge Bergland avsluttet sin første forestilling, «Dr. Bergland og den alternative medisinen», med å snakke om en fortvilet mann som velger alternativ behandling for sin dødssyke kone. Ronny Torsteinsen prater i «Sorry mamma» om rusmisbruk og selvmordsforsøk.

Det er riktignok ikke et must å ha melankolske eller triste innslag. Komikk kan være 100 prosent tull og tøys og såre innslag kan i verste fall føles påtatt.

Men, dersom man jobber godt med tekstene sine, er bevisst på målet, overlegenheten, irritasjonen, realismen, overdrivelsen og overraskelsen, vil man også lettere kunne skrive gode, tankevekkende og triste innslag som vil få ballongen til å sprekke av gode tårer, og dermed også åpne for å overraske dem med nye lattersalver like etterpå.

Målgruppe

Abonner på vårt nyhetsbrev