Alle skapere har rettigheter til sine åndsverk, det gjelder også amatører. Her er Tommy Berg i Altarevyen, som ble norgesmester i monolog under NM i revy 2011. Foto: Tor Ivar Viken/NRF.
Alle skapere har rettigheter til sine åndsverk, det gjelder også amatører. Her er Tommy Berg i Altarevyen, som ble norgesmester i monolog under NM i revy 2011. Foto: Tor Ivar Viken/NRF.
Opphavsrett

Hvem eier revyteksten?

En skaper er en skaper; også amatører eier rettighetene til sine åndsverk, skriver daglig leder i Norsk Revy, Hanne Vilja Sagmo.

Opphavsmann eller -kvinne: Alle skapere har rettigheter til sine åndsverk. Disse rettighetene kan overføres til andre gjennom avtaler og kontrakter, men i utgangspunktet har alle som skaper noe opphavsretten til sitt eget åndsverk og skal kunne forvalte denne.

Skal materialet avspilles i kringkastingen har man rett på vederlag. Og ingen kan uten tillatelse ta i bruk et revynummer som en annen har skrevet i sin revyforestilling.

Det er ikke legitimt å stjele
Det er straffbart å benytte seg av materiale andre har laget uten å innhente tillatelse. Det er enda mer straffbart å benytte seg av dette materialet hvis man samtidig setter sitt eget navn som rettighetshaver. Dette kalles ”å plagiere”, og kan straffes med bøter, eller til og med fengsel hvis forholdet er grovt.

Det er imidlertid tillatt å benytte seg av et allerede eksisterende verk for å skape noe nytt ut av dette. Det hender også at to idéer oppstår på samme sted til samme tid, uavhengig av hverandre. Dette kalles ikke plagiering, men intertekstualitet. Man kan ikke eie åndsverkrettighetene til en idé i seg selv, et tema, en framstillingsmetodikk eller en histories dramatiske oppbygging.

Tekstforfatter/skaper skal synliggjøres
Tekstforfatter/skaper skal synliggjøres i forbindelse med framsyningen, slik god skikk tilsier, enten revybilletten selges for 100 kroner på bensinstasjonen, eller for 450 kroner på Billettservice.

Dette skal ikke bare gjøres når teksten er lånt: Også når skaperne er blant gruppas egne, skal dette gjennomføres. En god skikk er å sette tekstforfatternes navn inn i programmet i forbindelse med navnene på revynumrene.

Det er lov å gjøre avtaler
Ingenting har vært med på å oppløse flere kunstneriske samarbeid enn uenigheter omkring åndsverksrettigheter og pengeutbetalinger. Ofte har det vært gjort få, eller ingen avtaler omkring hvem som har opphavsretten til de enkelte verkene. Slik behøver det ikke å være!

Revygruppa står fritt til å lage skriftlige avtaler med skaperne omkring åndsverksrettighetene til det materialet som benyttes i forestillinga. Ikke alle synes det er så viktig å motta honorar for en monolog framført på høstfest i 4H, og noen synes bare det er morsomt å se koreografien sin som en del av reklamen for bygda på lokal-TV. Dette er helt greit, så lenge det avtales formelt.

Eksisterende ordninger som ivaretar interesser

TONO

Man behøver ikke være profesjonell komponist for å melde seg inn i TONO. Har du laget melodien til ei revyvise, er det i seg selv nok. De færreste av TONOs medlemmer mottar

store beløp for avspilling av sine verk, men TONO sitter blant annet på stor juridisk kompetanse med hensyn til åndsverksrettigheter og kan hjelpe deg hvis du har opplevd et overtramp.

GRAMO

Deltar du på en innspilling av et materiale, har du rett på vederlag ved avspilling av dette hos kringkastere m.m. Profesjonell eller amatør, GRAMO beskytter utøvernes rettigheter og betaler ut vederlag til sine medlemmer.

Norsk Revyforfatterforening

Ivaretar de profesjonelle revyforfatternes interesser og rettigheter. Foreningen fungerer også som et skrivenettverk der medlemmene informeres om nye rettigheter, i tillegg til å forvalte Revyforfatterfondet, som drifter ei stipendordning.

Dramatikerforbundet

Tar kun opp profesjonelle medlemmer på grunnlag av innsendt materiale, men yter service til alle som produserer dramatiske tekster – ikke bare medlemmer. Også denne organisasjonen sitter på juridisk kompetanse samt mye annen kunnskap som kan være nyttig for revyfolket.

Norsk Revyfaglig Senters Tekstbank

Her kan alle revyforfattere legge inn sine tekster for utleie til andre interesserte. Ligger teksten i denne banken, kan vi ved Norsk Revyfaglig Senter gå ”saken i sømmene” hvis noen skulle oppleve overtramp med tanke på ureglementert bruk. Er forholdet grovt, kan vi sende saken over til vurdering hos advokat.

Norsk Revyfaglig Senter forbeholder seg retten til å bestemme hvilke tekster som skal presenteres i tekstbanken med hensyn til kvalitet og innhold. 75 % av utleieinntektene går tilbake til den enkelte skaper/tekstforfatter. Norsk Revyfaglig Senter er per i dag ingen medlemsorganisasjon, men derimot et nasjonalt senter som skal arbeide for revyfolkets interesser. Vi samarbeider tett med Norsk Revyfestival, men er samtidig en selvstendig enhet plassert på Høylandet i Trøndelag.

Skulle dere ha behov for hjelp, er det bare å kontakte oss på e-post nrs@revy.no eller telefon 74 32 10 50.

 

Relatert organisasjon

Norsk Revyfaglig Senter

Kompetansesenter for revy, med servicekontor for revygrupper. Arrangerer NM i revy og har samarbeid med ni regionale revyfestivaler om "Veien til Høylandet". Drifter Humorportalen.
Relatert verktøy

Tekstbank

Katalog med oversikt over alle revytekstene i Norsk Revyfaglig Senters tekstbank. Tekstene kan kjøpes mot betaling til forfatteren.
Last ned: pdf (3860 Kb)

Internavtale

For å sikre god fordeling og forståelse av ansvarsområder og oppgaver i et revy-/ teaterlag kan man inngå internavtaler med hvert enkelt medlem i laget.
Relatert artikkel

Abonner på vårt nyhetsbrev