For noen år siden fikk jeg en julegave av en venn av meg som også jobber som produsent. Det var et «Førstehjelpskrin for produsenter» - en eske med diverse humoristiske remedier man vil få bruk for i jobben. Å skrive kontrakter er en viktig del av produsenters faste arbeidsoppgaver, og en av gjenstandene i esken var derfor et forstørrelsesglass så jeg kunne  «... lese det som står med bitteliten skrift nederst i kontraktene». Jeg syntes det var morsomt, men dessverre er dette et treffende bilde mange har av kontrakter: det er noe skummelt, noe lunefullt, noe som er ute etter å lure oss med sitt avanserte og uforståelige juridiske språk. Kanskje er det derfor mange produksjoner i det frivillige feltet unngår bruk av kontrakter.

Opprettet

fre 23/09/2016 - 11:03

Language

Ikke angitt

Name

Kontrakt

Thumbnail

Skrevet av

Lisa Jørgensen

Interne kontrakter

Interne kontrakter er et viktig verktøy, men ut fra deltakere jeg har snakket med når jeg har hatt kurs, har jeg fått forståelse for at det kan virke noe strengt å skulle skrive kontrakter med alle i revy- eller teaterlaget, spesielt dersom laget aldri har gjort det før. Det er særlig to måter en kan gjøre bruk av kontrakter mindre formelt på. For det første, skift navn! Kall det en skriftlig avtale. For det andre, la de ulike personene i produksjonen få være med å utforme sine egne avtaler. Produksjonsleder setter seg ned sammen med de ulike personene i produksjonen, og sammen lager de en punktvis liste for hva den enkelte skal ha ansvar for. Avtalen signeres deretter av begge. Kanskje er punktene på lista oppgaver dere allerede har avtalt muntlig, da er den skriftlige avtalen en formalisering av disse.

Et trygt og viktig redskap

Å bruke kontrakter på denne måten gjør at de ulike personene i produksjonen ikke bare får påvirkningskraft og eierskap til arbeidsoppgavene sine, men de viser også at de aksepterer og forplikter seg til dem. Produksjonslederen på sin side får oversikt over hva alle har forpliktet seg til, slik at det blir lettere å følge opp den totale fremdriften i produksjonen.

Produksjoner der det rutinemessig inngås skriftlige avtaler med alle de medvirkende, sikrer at alle vet hva som er deres ansvarsområder, sikrer at ting blir gjort innen tidsfristene, reduserer stress, misforståelser og konflikter, øker trivselen i gruppen og øker kvaliteten på resultatet. Jeg håper derfor denne teksten kan inspirere revy- eller teaterlag til å se på skriftlige avtaler for det det er: et trygt og viktig redskap!