Denne teksten er inspirert av et seminar ved dramatikerutdanningen i Århus, et seminar om å skrive dramatikk med utgangspunkt i skjønnlitterær tekst. Seminarholderen var den erfarne og kritikerroste forfatteren og dramatikeren Bryony Lavery. Denne teksten er basert på hennes idéer.

Det gode med å skrive manus basert på allerede eksisterende verker, i følge Lavery, er at du allerede har karakterene, historien (plottet) og hvor det skjer. Det gjør det ofte lettere å skrive manus basert på eksisterende materiale. Men det viktigste spørsmålet å stille før du går i gang med å omskrive et materiale til dramatikk er, for å si det med Laverys ord:

”Does my heart lift or sink? If it lifts, I do it.”

Forskerbriller
Når du så går i gang, tar du på deg forskerbrillene:

1) Finn ut alt du kan om din co-forfatter.

2) Finn ut det du kan om tiden teksten ble skrevet i – hva skjedde i verden da?

3) Finn ut om det geografiske området teksten forgår i – hvilken industri finnes der, politikk osv?

4) Finn et sted i ditt land som er likt det stedet du skriver om. Dra gjerne dit om du kan.

5) Om teksten er skrevet for lenge siden, så spør deg selv hva teksten betyr for oss i dag.

Dialog
Skriv ned all dialog du kan finne. Hvem vet. Kanskje er all dialogen på plass og du slipper å skrive ned noe nytt? Alt du kan bruke fra teksten er bra. Men, som Lavery sier, så er det utfordrende å omskrive en annen forfatters stemme til dramatisk dialog.

Vær sparsom med dialogen, sier hun. Etter hennes mening elsker skuespillere sparsom dialog. Da kan de fylle inn og vise oss sine hjerter gjennom stillhet og forholdet til hverandre. Hun bruker et kjempefint bilde på det: ”Dramatikerens tekst viser vegen gjennom skogen til en åpning hvor energien pulserer – det er alt.”

Analyser teksten 
Neste steg er å analysere teksten. Her finner vi de ytre omstendighetene i teksten. Tenk på hvordan du skal få alt som er beskrivende tekst til å bli noe mennesker vil spille, designe, lyssette og lage lyddesign til. Med andre ord: Hvordan kan du fortelle din co-forfatters historie på en teatral måte?

1) Se på tidslinjen til karakterene.

2) Se på hovedbolkene i historien.

3) Beskriv de ledende karakterene.

4) Beskriv bikarakterene – hvor mange trenger vi? Kan vi doble noen? Eller kan vi gjøre slik jeg gjorde da jeg skrev mitt første helaftens stykke, Vestregata, skrive slik at en skuespiller kan spille flere karakterer? Da må ikke karakterene det er snakk om dukke opp i samme scene, og skuespilleren må kunne ha tid å bytte når han eller hun går fra en karakter til en annen.

5) Skal du ha inn et kor? Hvor mange skal være i koret? I dag kan du ha fra en til tusen.

6) Lag en linje av scenebildene du ser for deg inkludert hvordan lyset er.

7) Skriv ned hvilke årstider handlingen foregår.

8) Hvordan lukter det der handlingen forgår.

Det kan hjelpe å lage en kort tekst om stykket ditt. Den kan du også bruke når du skal promotere stykket ditt. Kommer helt sikkert til å omskrive den, kanskje flere ganger, men det vil hjelpe deg til å ha fokus på essensen i det du skriver om.

Vær kreativ
Nå har vi dialog, plot, karakterer – alt ligger i en haug. Da kan man begynne å være kreativ, mener Lavery.

Et tips her er å ta en sans og beskriv hva du lukter om morgenen til du sitter på bussen på vei et sted. Ta en annen sans og gjør det samme, for eksempel fra du spiser kvelds til du ligger i sengen. Så en tredje sans i et annet tidsforløp. 

Du kan bruke disse linjene:

1. Dette er det jeg så…

2. Dette er hva jeg hørte…

3. Dette er det jeg luktet…

4. Dette er hva jeg kjente…

5. Dette er det jeg smakte…

Til slutt setter vi sammen de to forskningsområdene; det vi har funnet ut om de ytre omstendighetene, og denne indre forskningen.  

Da er det bare å dele historien i scener. Lag en tittel for hver scene, deretter skriver du scenene. Etter hvert vil du se hvor mange akter stykket ditt må ha.

Lykke til!