""
Foto: HATS
Tips & triks

Hvordan sette opp et manus?

Det finnes uendelige muligheter for deg som vil skrive en teatertekst. I denne artikkelen viser skuespiller og dramatiker Maja Bohne Johnsen det mest brukte oppsettet på et manus.

Før du gjør noe som helst: Ha noe på hjertet. Noen ganger må du skrive en stund før du skjønner hva som rører seg. Andre ganger må du ut i verden med forskerbriller for å hente informasjon før du er klar til å skrive. Kanskje gjør du litt av begge.

Det er uansett bra å hente inspirasjon utenfor deg selv. Timing er også viktig. Noen ganger må du sitte i fred med stoffet slik at det får modnes i deg før du henter inn informasjon, så vær lydhør overfor deg selv.

Oppsett
Når du vet litt mer, lag en forside med:

Tittel
Skrevet av (navnet ditt)

Tittelen behøver ikke være endelig. Vi opererer ofte med det vi kaller arbeidstittel, en tittel du har med deg underveis. Den kan endres mange ganger.

Ha en grunnsetning som definerer tema. Da jeg skrev Vestregata, mitt første manus som jeg solgte til et profesjonelt teater, brukte jeg et sitat av Cora Sandel som grunnsetning. Da kunne jeg stadig sjekke med meg selv om jeg holdt på å spore av fra hva stykket mitt handlet om. Tro meg, det er lett å spore av ved å ville si alt mellom himmel og jord.

På første side (etter forsiden) lister du opp karakterene og sier kort hvem de er.

Begynn med de mest sentrale karakterene, deretter skriver du opp de mer perifere lenger ned på listen din. Dersom karakterer forsvinner, eller kommer til i løpet av skriveprosessen, stryker du bare og føyer til underveis. Det viktigste, for din egen del,  er å ha oversikt over alle som er med.

Det er ikke bare hovedkarakterene som skal gjennomleve noe, bi-karakterene må også ha et forløp. De karakterene som er med må ha en betydning for handlingen. Du kan selvsagt ha statister som bare har én funksjon. For eksempel et bud som leverer noe, en lege som skriver ut en resept osv., men de andre må du gi dybde – og liv.

Handling
Drama er nettopp det - drama. Det betyr at det skjer ting. Karakterer gjør ting. De snakker, men dialogen driver ofte frem en handling. Elven handlingen flyter på er emosjonene som ligger under.

Etter at du har listet opp karakterene bryter du handlingen ned i scener. Du behøver ikke ha alle scenene på plass. Skriv scenenummer på de du har, og gjerne en tittel på scenen. Dette kan du endre underveis.

Om du vil ha med sceneanvisninger skriver du det, men du må ikke. Disse kan være beskrivelser av rom. Hvordan ser det ut der karakterene befinner seg? Eller er det kanskje noe som skjer? Det kan også være hentydninger til spor av noe som har skjedd.

For å skille sceneanvisningene fra dialogen, skrives de i kursiv.

Et eksempel:

En kvinne, HELEN, sitter i en stol. Hun tenner en sigarett. Ved siden av henne står en seng. Uoppredd.

Dialog
Det karakterene sier kaller vi, som sagt, replikker. Selve dialogen er når vi ”stabler” replikkene oppå hverandre. Når det kommer til dialogen gjør man litt ulikt. Man skriver ofte navnet på karakteren i store bokstaver og rykker det litt inn. Når man skriver det karakteren vil si starter man helt ute i høyre marg. Sånn her:

          ELLEN
Du minner meg om noen. En eller annen jeg møtte da jeg var liten (...).

""

Drama er som en komposisjon. Man tenker rytme i teksten. Det er noe musikalsk over en dramatisk tekst. Derfor anbefaler jeg å bruke mye tid på dialogen. Si den høyt til deg selv. Du kan også få noen andre til å lese den for deg slik at du får hørt den.

Skriv også inn pausene. Dette er spesielt viktig når det er stillhet, at ingen sier noe, noe som kan være et godt dramaturgisk grep.

For eksempel:

     ELLEN
Det er varmt. (Pause) For varmt. Eller nei – det er kvelende. Jeg får ikke puste.

Pause er alltid skrevet i kursiv, ettersom det er noe som beskriver noe om teksten eller selve handlingen. Det er ikke direkte tale. Parentes setter du bare rundt det du beskriver når det er inne i en replikk.

          ELLEN
Fy faen. (Hun løfter hånden og stryker seg over ansiktet) Jeg hater når det er varmt.

Kommer det beskrivelser utenom en replikk blir det slik:

          ELLEN
Det er varmt. For varmt. Eller nei – det er kvelende. Jeg får ikke puste.
Ellen reiser seg, går bort til vinduet.

          HANS
Georg holder på å gjøre hestene klare.

          ELLEN
Hørte du hva jeg sa?

Tenk på at teksten din skal sies av et levende menneske på en scene. Bruk få ord – hvor du likevel får frem meningen i det du vil si. På den måten gir du rom for skuespillerne til å  fylle dialogen med sine hjerter.

Det er  selvfølgelig helt andre måter å skrive tekst på. Du kan skrive teatertekst uten replikker, uten definerte karakterer - det er endeløse muligheter. Selv om dette er det mest brukte oppsettet på et manus, er i teorien alt lov. Noen ganger kan du for eksempel la en tekst flomme over av ord. Jeg kjenner dramatikere som skriver teatertekst på grensen mot poesi, og det kan bli knallgodt teater av det også! Det viktigste er å være bevisst hva du gjør og hvorfor du gjør det.

 


          

Målgruppe
Relatert organisasjon

Dramatikkens hus

Utvikler ny, norsk og samisk dramatikk for scener i Norge og utlandet. Gir midler og ressurser til profesjonelle kunstnere for bl.a. skriveprosesser og dramaturgveiledning.

Høgskolen Kristiania

En høgskole med flere studieretninger innen kreative fag, blant annet tekst og skriving, scenekunst og studio, og film og medier.
Relatert artikkel
""
Tips & triks

Abonner på vårt nyhetsbrev