Det er ikke sjelden at anmelderne nevner den røde tråden når de kaster terning etter en premiere. Hvis det ikke var en rød tråd, skriver anmelderen at det var forfriskende at revygruppa tenkte utenfor boksen. Hvis revyen hadde en rød tråd, men et eller flere nummere skilte seg fra resten temamessig, trekkes det ofte frem som noe negativt.

Trenger man egentlig å ha en rød tråd? Hvorfor har man det? Hva kan gruppa gjøre dersom de ønsker å hoppe over på et tematisk sidespor i et nummer eller tre, uten å høre anmelderen gnisse tekstlig med tennene?

Intensjon og budskap
Tema er ikke noe man trenger å bestemme før man begynner å skrive. Det er noe man kan oppdage etter hvert. Underveis i skriveprosessen ser man kanskje at tekstene handler om det samme eller har slektskap tematisk. Det endelige produktet uttrykker noe, selv om man kanskje ikke tenkte på det da det ble skrevet. Dette ser man først i møte med tilhørerne. Når de hører replikkene, sanglinjene og ser de komiske konfliktene i sketsjene, kan de gjøre seg opp en mening om hva revyen handlet om.

Den profesjonelle revytrioen Fredrikstadguttane (Pål Nielsen, Atle Jensen og Roger Amundsen) har nesten alltid én tematisk linje i revyene sine. Sommershowene deres har handlet om det maritime, været, finanskrisa, drømmen om en forgangen tid, plankebyens behov for å sette seg selv på kartet, byens identitet, mødre, å være klok av skade, å være annerledes, og om Ola Nordmann som har mer enn nok med å være seg selv nok.

Å ha en slik tydelig rød tråd der tekstene er ulike tilnærminger til samme tema, har to klare fordeler. Den første er at tekstforfatteren vet hvor han skal når han skriver. Dette kan også være en fordel når flere skriver sammen. Tekstene kan utfylle og utfordre hverandre. Utøverne kan også vise at de kan se det komiske ved et tema fra flere sider, ikke bare fra den mest innlysende. Med en rød tråd vil man i tillegg har rom for å utfordre en bestemt idé, for eksempel tanken om at vi nordmenn har mer enn nok med å være oss selv nok. Den største fordelen er at det hjelper publikum. Med et felles tema får publikum en viss peiling på hvor revyen er på vei. Det er lettere å forstå premisset i den enkelte teksten dersom man kjenner til setting og tema.

Å hjelpe publikum
Det kan også være befriende å bare blåse i rød tråd og skrive akkurat det man vil. Man skriver en rekke innslag, setter det samme og inviterer til premiere. Det er ingen ting i veien med det. Utfordringen er det vi var innom tidligere: Publikum vet ikke hvor revyen er på vei. Det er dermed viktig at premisset i det enkelte innslaget blir tydelig. Publikum kan ikke se det morsomme i konflikten like godt hvis de ikke vet hva utgangspunktet og det opprinnelige er.

Dette merker man ofte når man ser en revy uten tråd. Det tar et par nummer før publikum begynner å le ordentlig. Dette kan være fordi publikum må bli litt varme, men det er mest fordi publikum ikke helt vet hva de sitter og ser på. Da kan man noen ganger savne en tydeligere ramme, en konferansier eller et uttalt tema som gir hint.

Dette er også årsaken til at det ofte reageres negativt når det kommer innslag som ikke følger en rød tråd. Det blir uklart hva sangen eller sketsjen handler om. Man er ikke tydelig nok eller bruker for mye tid før premiss faller på plass. Hvis du vil se hvor viktig tydelighet er, se på sketsjprogram som «Underholdningsavdelingen» og «Torsdag kveld fra Nydalen». Der forklares ofte premisset før innslaget starter. Vi får som regel vite altfor mye, men vi vet nok til at alle skal kunne forstå morsomhetene som straks kommer.

Å være tydelig
Å ha eller ikke ha en rød tråd, det er spørsmålet. Og svaret er, ja takk, begge deler. Noen ganger passer det å tidlig bestemme hva store deler av oppsetningen skal handle om, andre ganger faller dette på plass underveis. Noen ganger kan det være forfriskende for alle parter å lage moro om og av akkurat hva man vil.

Så spørsmålet handler egentlig ikke om tråden er der eller ikke.

Spørsmålet er: Er man tydelig nok?