Det å lage en figur som Haldis Nav er en veldig morsom oppgave for en kostymemaker. Rent teknisk er det en forholdsvis enkel oppgave, men setter større krav til formsans. Ikke bare skal man lage den figuren som designeren ønsker, men ofte må man tilpasse den til den aktuelle skuespilleren som skal finne seg til rette i den nye fasongen. Det er også viktig å inkorporere skuespillerens egen fysikk og proporsjoner i stoppens utforming.

Mitt utgangspunkt er alltid en tegning fra kostymedesigner, deretter går jeg gjerne på nettet og finner bilder av folk med kroppsfasong som minner om den figuren  jeg skal lage, eller ”stoppen” som jeg kaller det.

Haldis Nav har tatt for seg i matfatet, så hun er god og rund, spesielt over hoftene og baken. Men hun er glad i kroppen sin og liker å vise den fram, derfor den noe stormønstrete, litt for trange kjolen. Kostymedesigneren ønsket seg også en stopp som det var god ”diss” i.

Generelt er det to måter man kan bygge opp en stopp på. Enten ved hjelp av lag på lag med vatt som man syr fast i hverandre. Dette for å bygge opp de forskjellige formene man ønsker å forstørre på personen. Den andre metoden er å lage ”poser” som man deretter fyller med ulike materialer. Jeg valgte den siste metoden fordi den gir mer bevegelse i stoppen, slik designeren ønsket.

Artikkelen fortsetter etter bildet.

Opprettet

ons 18/04/2018 - 14:22

Language

Norsk (bokmål)

Name

Stopp foran og bak

Thumbnail

Skrevet av

Marte

Du kan fylle stoppen med ulike typer materiale. Her er rumpa fylt med skumplast oppklipt i små biter. Det har en ruglet overflate som kan minne om cellulitter. Foto: Nordland Teater.

Det første jeg gjorde etter at man var blitt enige om fasong og metode, var å lage en kroppsnær bodysuit i trikot, med glidelås bak med tanke på hurtigskift. For å lage mønster til ”posene” som jeg senere skal sy fast i stoppen, tar jeg gjerne litt vatt, en sofapute eller lignende og fester den fast til bodysuiten. I dette tilfellet begynte jeg med rumpa til Haldis. Jeg prøver å dandere vatten sånn noenlunde slik at det minner om den formen som skal oppnås. Deretter lager jeg et mønster enten i papir eller i stoff – jeg foretrekker stoff.

Jeg valgte å sy posene i trikotstoff for å få mest mulig fleksibilitet. Deretter sydde jeg ”posen” fast i bodysuiten, med en liten åpning på toppen. Som fyll til rumpa valgte jeg å bruke skumplastgranulat (skumplast oppklipt i små biter). Skumplastgranulatet gir et fast, men fleksibelt utrykk. I tillegg er det en ruglet overflate som kan minne om cellulitter, en bonus i denne sammenhengen!

I de øvrige valkene og brystene, har jeg brukt samme metode. I stedet for skumplastgranulat som fyll, er det sakkosekk-kuler. Dette gir et enda mykere og mer dissende uttrykk. I noen av valkene, som for eksempel på magen, kan man trenge et litt tyngre uttrykk enn det bare sakkosekk-kuler gir. Her fylte jeg i litt rørperler i plast (kan kjøpes på lekebutikk). Det samme gjorde jeg med brystene.

Det er en fordel å lage stoppen i et glatt materiale, slik at kostymet som skal over ikke henger seg fast. I Haldis Nav sitt tilfelle er det en tettsittende kjole i ulltrikot. Kjolen har også glidelås midt bak slik stoppen har.  I tillegg er kjolen festet i stoppen med knapper og strikk. Lerretsknapper som sys fast i kjolen og knapphullstrikk som sys fast til stoppen forenkler vask av kostymet.

Kostymedesign: Rolf Alme. Maske: Maria Abelsen. Rekvisitt: Sissel A. Heien.