Jeg elsker revy fordi revy speiler samfunnet og er historien om oss sjøl. Revy er politiske spark til de som fortjener det, og skråblikk på ting som er rare eller fine eller irriterende i våre hverdagsliv. Revyen er satirisk helt ned på bygdenivå og helt opp til verdenspolitikken. Det er overraskende nok ingenting autoritære ledere er mer redd for enn en skikkelig god latter – på deres bekostning.

Jeg elsker revy fordi revy er breddekultur. Som det lokale fotball-laget ofte er starten for mange av våre beste idrettsutøvere, er den lokale revyscenen den første scenen for mang en komiker, skuespiller, danser, lyd- og lystekniker, organisator, plakatdesigner, forfatter med mer. Bare spør din lokale scenekjendis hvor de startet!

Jeg elsker revy fordi lokalrevy engasjerer et helt samfunn. Det er ikke bare de som står på scenen som er i arbeid – det er de som passer ungene, koker kaffe og smører skiver, selger billetter, filmer forestillinga, legger ut snutter i sosiale medier, snekrer kulisser og syr kostymer – og alle de som kjøper billett, og kommer og deler gleden. Det har nylig kommet en doktorgradsavhandling basert på HUNT (en av verdens største befolkningsstudier) som ser på samvariasjonen mellom kulturaktivitet og dødelighet. Den viser at om du går og ser revy på en jevnlig basis (eller annen kultur), så gir det redusert sykelighet og tidlig død med 18-39%. Om du i tillegg er med og lager revy (eller annen kultur), er tallene opp til 50% redusert sykelighet/tidlig død! For damer. Menn får uttelling bare ved å gå og se på revy.

Jeg elsker revy fordi formen er fleksibel – og har plass til mange. Da jeg startet med revy i kulturskolen på ei lita øy på Vestlandet, var det plassen for den eneste transpersonen i bygda, for han som kanskje ikke var helt nevrotypisk, og for andre som ikke umiddelbart følte seg hjemme i fotball eller korps.

Jeg elsker revy fordi revyformen dyrker det lekende mennesket og uenighetsfellesskapet. Så mye tid brukes på å skrike til hverandre i sosiale medier – «er du med oss eller er du mot oss?» Men i revyen er det plass til Frp’eren og MDG’eren, til byråkraten og politikeren, til den frivillige og den profesjonelle – vi skaper revyen sammen, vi spiller revynummer med budskap vi kanskje ikke er enige i til og med, vi ler av oss selv og hverandre - og vi ler sammen. Når vi ler, tar vi ned forsvarsverkene, og er villige til å tenke helt nye tanker – og kanskje bli litt klokere.

Jeg elsker revy fordi revy er glede og galskap og latter i helt vanlige liv, i en helt vanlig hverdag, for helt vanlige folk. Vi trenger brød for å leve, men vi trenger kultur for å huske hvorfor vi lever.

Gå på revy!

Denne kronikk er opprinnelig publisert på Nordnorsk debatts hjemmeside.