Tenk om det fantes en hemmelig formel som lot deg trylle frem den ene fantastisk gode teksten etter den andre. Det finnes dessverre ikke, selv om Tore Ryen sant nok fant en vitsemal han gjentok i 142 episoder av «Mot i Brøstet», til stor suksess.

Det finnes dog noen sjekklister man kan bruke. I boka «Comedy Writing Secrets» presenterer Mark Shatz og Mel Helitzer (utgitt i 1987, senest i en 3. utgave i 2016) en humoroppskrift som kan hjelpe komiske forfatterspirer til å produsere bedre sketsjer, monologer og lengre manuskripter.

Shatz og Helitzer kaller formelen «THRESS»: target, hostility, realism, exaggeration, emotion og surprise.

Her skal du få target forklart. Surprise har vi skrevet om tidligere. Følg med fremover for de fire siste. Til slutt vil du få en god sjekkliste du kan bruke i arbeidet med nye tekster.

Les saken: Husk dette før premieren. 

Hva vil du si?

Target handler om målet for teksten. Hva er det du skriver om, og hvilket publikum er det du skriver for? Man kan ikke skrive for alle, uansett hvor bred og kommersiell komikken er. Mange elsket «Mot i Brøstet», og mange syntes det var alt annet enn morsomt.

Det må være tydelig hva det faktisk er du prøver å si med teksten, selv om du ikke ønsker å komme med et budskap eller flette inn en moral. Hva er det du ønsker å ta tak i? Er det en idé du ønsker å utfordre eller utforske? Er det en type mennesker du ønsker å latterliggjøre dårskapen og lastene til? Er det en situasjon man ofte havner i, som du ønsker å leke med?

Hvis det teksten handler om, altså målet, er uklart, kan også teksten bli ufokusert.

Tydelig target

For det første må det du skal ta tak i, tøyse med eller kommentere, være så spisst som mulig. Da snakker vi om et tydelig target. Å ha en spisset tekst betyr at du holder deg til én idé per innslag. Ha en grunnidé og hold på den. To ideer som skal lekes med i samme tekst, vil lett gjøre den ufokusert.

Monty Pythons «Life of Brian» er raljering med religiøse og politiske tilhengere. «Elling» av Ingvar Ambjørnsen handler om usikkerheten og lengselen vi alle kan føle. Seriene om Fleksnes handler i bunn og grunn om den indre stemmen vi ikke helt våger å lytte til, den som vil stå imot når man føler seg tråkket på, og som tør å krangle på trass. Vi har den alle sammen, selv om vi føler oss overlegen overfor Marve.

Også i lokalrevyer kan vi se tydelige mål. I Lånkerevyen lager Tomas Woldseth og Pål Thyholt absurde sketsjer, tilsynelatende frie for mål og mening. Likevel kan man tydelig se at de ofte handler om kommunikasjon, eller mer korrekt, mangelen på den, for eksempel i en garnbutikk, i leveringen av en trojansk hest eller når noen skal henge opp et bilde. De har også leken med revysjangeren som et mål.

Se sketsjen: Auds Garn og Jarn (link til humorportalen.no) 

Tenk bredt

For det andre må teksten være universell. En god tekst er dermed spiss og bred samtidig. At en tekst er universell vil si at den handler om noe de aller fleste kjenner til eller kjenner seg igjen i, noe som gjør at vi forstår premisset i sketsjen. Det handler ikke om å finne minste felles multiplum.  

Det finnes norske komikere som i all hovedsak forteller historier fra sitt eget liv, der punchlinen er den gode kommentaren de ga i en bestemt situasjon. Det kan bringe frem latter og være underholdende, men er i bunn og grunn bare skrytehistorier.

Andre forteller vitser om kjæresten eller foreldrene, om noe dumt de sier eller noe latterlig de har gjort. Det kan være morsomt, men skal du treffe godt med tekstene dine, bør du tenke universelt. Hva er det familien din gjør som flere kan kjenne seg igjen i? Hvilke opplevelser med byråkrater kan flere ha hatt? Har hovedpersonen i sketsjen en frykt som flere kan kjenne seg igjen i?

Det er viktig å poengtere at man ikke må skrive om situasjoner alle har vært i, eller følelser alle har hatt. Det er like viktig å utfordre, utforske og gi publikum nye tanker og ideer. Man må huske overraskelsene selv om kjernen i teksten er universell.

Publikum må derimot ha forutsetning for å forstå det som foregår, de må kjenne seg igjen i eller kjenne til det som skjer på scenen. Da må man enten tenke universelt eller forklare det for dem. Hvis man ikke gjør det, er det ingen som ler.