For en tid tilbake hadde vi en tekst her på Scenefolk der vi forsøkte å svare på hvorfor standup er så vanskelig.

Vi har utfordret fire dyktige standup-komikere til å tenke høyt om det de gjør på scenen. Hvordan jobber de for å få folk til å le? Er man ferdig som komiker om man «bomber»? Og hvor går egentlig grensen mellom det å ha god selvtillit og det å være et rasshøl?

Les hva Sigrid Bonde Tusvik, Christer Torjussen, Grim Fimland Moberg og Tomas Nesse mener kreves for deg som ønsker å bli en god komiker. 

Sigrid Bonde Tusvik om å våge å feile
Det er viktig å prøve og feile, for da fornyer du deg selv og ikke går i loop på samme type tekst og stil. Standup-kullet over meg syns jeg har en tendens til det.

Etter podkastsuksessen har det endret seg fordi folk har en annen forventning til hva jeg skal si på scenen. Men, jeg er alltid tro mot meg selv og har 70 prosent nytt og 30 prosent gammelt hver gang jeg står på en standup-klubb.

Da jeg skulle finne min stemme på scenen, kjørte jeg på med alt jeg syns er gøy, og tenkte at det ikke var så farlig hvis noe av det jeg sa var for drøyt eller ikke morsomt nok. Så lenge du viser publikum at du også skjønner du er ute å kjøre, er de nesten alltid med deg. Jeg prøver og feiler fremdeles, det er veldig viktig for meg. Man skal aldri være redd for å feile, spør du meg. Man må bare vite hvordan man selv reagerer når man gjør det.

Standup-komiker Christer Torjussen.

Christer Torjussen om å være nykommer
Man må jobbe med sitt eget uttrykk, et personlig og genuint startpunkt, og unngå de verste blemmene, som å gjenfortelle vitser, de klassiske blødmene, vandrehistorier og alt som ikke er «deg selv».

Mange tror også standup er å være så drøy som mulig, men å hoppe rett ut i det politisk ukorrekte landskapet uten å ha tyngde og erfaring, kan fort resultere i at publikum ikke liker deg. Og da ler de heller ikke.

Mange tror også dessverre det politisk ukorrekte er nøkkelen til penger, berømmelse og sex. Det tar lang tid før man begynner å tjene penger på dette, og enda lenger tid å bli kjendis, med mindre man har et spesielt utgangspunkt. Mange tror at dette er «lett», at det bare er å gå opp på scenen og fortelle vitser. Det er jo ikke det.

Det er viktig å ikke hoppe rett ut i det politisk ukorrekte fordi uttrykket ikke er definert ennå. Buser man ut med en masse provoserende stoff uten at folk kjenner deg, kan du fort bombe. Hardt. Det tar tid.

Se på Dag Sørås. Han har bygget en menighet over mange år. Folk vet hva som kommer, de får det de kommer for å se. Han blødde også mye i starten, men var smart nok til å forstå at han måtte la publikum få tid til å absorbere. Etter hvert kom han unna med hva som helst. Merk også at Dag er svært belest, og han har aldri vært redd for stillhet.

Jeg har sett noen gjøre seg bort på scenen ved å blant annet angripe overvektige, gatemusikanter, asylsøkere og andre med dårlige tekster uten en viss «smartness» i bunnen. Da tryner man. Skal man kalle tjukke folk for late, bør man ha et svært godt grunnlag og en vinnende personlighet. Det har du gjerne ikke om du kaster drit om svakerestilte.

Det er dessverre sånn at noen forveksler stor selvtillit med å være et rasshøl.

Grim Fimland Moberg om å aldri bli utlært
Man blir aldri utlært som standup-komiker. Det er alltid rom for forbedring.

Standup er historiefortelling, og som andre kunstnere handler det om at man vokser kunstnerisk. Det handler om å finne sin scenepersonlighet. Dette tar gjerne fem, ti, femten år - om man i det hele tatt finner den.

Personlig, etter snart ti år, har jeg ennå ikke funnet meg selv helt. Hvem er Grim på scenen? For meg er det en kamp å finne den perfekte balansen mellom «likability» og galskap. Hvor drøy liker folk at jeg er? Hvor drøy kan jeg være før jeg slutter å bli morsom?

Som komiker har vi også en evig kamp om å kjenne vårt publikum. Vi har bedriftsmarkedet, som på godt og vondt er en stor del av hverdagen vår. Her handler det om tilpasning og vi må jobbe med å tilrettelegge mest mulig for å oppnå suksess.

Tomas Nesse. Foto: Humorkollektivet/Vegard Flimland.

På klubbscenen, derimot, er det komikerne selv som setter premissene. Vi lærer opp publikum, og de lærer oss at humor har ingen grenser så lenge det er morsomt. Komikere som tar lett på det, oppnår uansett bare moderat suksess.

Standup er det mest utfordrende jeg har vært borti i mitt liv. Derfor elsker jeg det. Det er min ekstremsport. Hvis ikke fallskjermen løser seg ut, er det som regel din egen feil. Så enkelt er det.

Tomas Nesse om å alltid levere
Som standup-komiker kan du bruke samme materiale om og om igjen, og få ulik respons. Det er ikke nok å ha en god vits. Den må også leveres bra, hver eneste gang. Har du en litt slapp dag, kan vitsen falle i grus - selv om vitsen i seg selv er ganske bra.

Man må levere 100 prosent hver gang for at det skal bli godt nok. Leverer du 80 prosent en dag – kanskje du er sliten, ungene skrek hele natten eller du har reist langt – kan det i verste fall bety at du ikke får flere jobber. Spør du meg, er det ikke mange andre yrker som krever så mye.