I denne siste artikkelen skal vi snakke om nettopp disse to faktorene: hinder – både ytre og indre – og risiko. Som vi har vært inne på da vi snakket om mål, innebærer det å velge gode mål også at det koster litt for karakteren å prøve å oppnå det.

Om du velger et mål som er veldig lett gjennomførbart, har du naturlig nok lite å spille på. Det samme gjelder for viljen din i hver enkelt scene – det bør stå noe i veien for at du skal lykkes. Dette kaller vi ofte hinder.

Hinder stikker kjepper i hjulene for karakteren

Hinder kan ligge både utenfor oss selv, i omgivelsene, den praktiske situasjonen, hos de andre skuespillerne, og inne i karakteren – redsel, nervøsitet, andre karaktertrekk osv. Gode eksempler på ytre hinder finner vi i en av scenene vi allerede har diskutert fra Notting Hill.

I settingen med middagsselskapet, der Hugh Grants rollefigur Wills vilje er å sørge for at Julia Roberts' karakter, Anna, har en fin kveld sammen med ham, finner vi ytre hindre i form av de andre karakterene i scenen. Lillesøsteren hans følger etter Anna inn på do, barndomsvennen hans vet ikke at hun er kjendis og forteller pinlige historier om sin egen bakgrunn i amatørteater og verten serverer et omtrent uspiselig måltid.

Alle disse faktorene stikker kjepper i hjulene for Wills ønske om at Anna skal trives. Hvis han ikke er oppmerksom på og håndterer disse, kan det hende at han mislykkes totalt. Alt dette gir Hugh Grant som skuespiller masse å jobbe med.

Ofte er de ytre hindrene de det er lettest å oppfatte i manus, men det er samtidig svært nyttig å lete etter hindre aktivt. Still deg selv spørsmålet: hva er det i omgivelsene mine, hos de andre karakterene og i situasjonen som står i veien for at jeg skal lykkes med viljen eller målet mitt?

Psykiske og følelsesmessige faktorer

Indre hinder er det i karakteren, i karakterens psyke eller følelsesliv, som står i veien for å oppnå målet.

I tilfellet Hugh Grant og Will kan man f.eks. si at et tydelig indre hinder i scenen i leiligheten hans er nervøsitet. Han blir nervøs av Anna, rett og slett, og det gjør det vanskeligere for ham å opptre på en måte som er i tråd med viljen hans – å få henne til å bli værende der sammen med ham. Andre ting man kan tenke seg at hindrer ham er manglende selvtillit.

Når man forsker i ulike indre hinder, er det lurt å sette dem i sammenheng med viljen og målet. Om viljen f.eks. er «jeg vil få ham til å elske meg» kan det være spennende om det indre hinderet er noe i stil med «jeg er redd for at han hater meg», «jeg tror ikke at noen kan elske meg» e.l.

Indre hinder henger ofte sammen med hele den overgripende karakteranalysen. Det er også blant det som skaper spenning i en karakter. Det kan tenkes at den steintøffe, beinharde gangsteren i et mafiadrama egentlig er kjemperedd for å bli avslørt som feig.

I hvor stor grad karakteren klarer å undertrykke og overvinne sitt indre hinder er opp til manuset, skuespilleren og sjangeren, men det former også hvordan karakteren oppfattes.

Konsekvensen av å mislykkes

Til slutt må vi snakke litt om risiko. Hva skjer om karakteren min ikke oppnår viljen eller målet sitt? Hva blir konsekvensene?

En god måte å finne ut hva karakterens risiko er, er å stille seg spørsmålet: «hvorfor må jeg få til dette/hvorfor vil jeg dette?». Svaret må ha reelle konsekvenser – det holder ikke med «fordi hvis ikke blir jeg lei meg» eller «fordi det hadde vært hyggelig». Jo høyere risiko, jo sterkere grunn for å prøve å oppnå målet sitt.

Her, som med vilje og mål, er det lurt å lete etter noe som trigger ikke bare karakteren din, men også deg – både som menneske og som skuespiller. Om du sliter med å relatere til situasjonen eller finne noe i stykket som treffer deg følelsesmessig, er det nyttig å bruke et som om: «hva er dette som om for meg?». Om den aktuelle situasjonen blir vanskelig å forestille seg, kan du prøve tenke deg en situasjon som ville frembragt lignende følelser og behov hos deg selv. 

Analyse: Når hindrene er store og risikoen høy

For å se litt på ytre og indre hinder i praksis, samt risiko, kan vi bruke dette eksemplet fra TV-serien The West Wing. Her er karakteren CJ Cregg, spilt av Allison Janney, i dialog med en overordnet – Nancy McNally, en av presidentens rådgivere for nasjonal sikkerhet.

CJ er pressesekretær og har ingen reell politisk makt, Nancy har mye politisk makt. Det Hvite Hus har bestemt seg for å fornye en avtale med det (fiktive) arabiske landet Qumar, der USA får beholde en flybase i landet i bytte mot tanks, ammunisjon og utstyr. CJ er sterkt imot dette, grunnet landets behandling av sine kvinnelige innbyggere, og har allerede brukt store deler av episoden på å prøve å argumentere for sitt syn med andre overordnede. 

Her har vi noen tydelige ytre hindre: Nancy er uinteressert, uvillig, og nedlatende, CJ er svært mye lavere i rang enn henne og hun har dårlig tid – hun skal straks holde en pressekonferanse. På pressekonferansen er hun også nødt til å være samlet og fokusert. Det er derfor uheldig både for viljen hennes i øyeblikket og for det som kommer etterpå om hun ikke holder de indre hindrene sine under kontroll. Her er også de tydelige. Hun vet nok at det er omtrent umulig å få gjennomslag og ikke minst; hun er svært berørt av tematikken og sliter med å holde følelsene sine i sjakk.

Skuespilleren Allison Janney jobber mesterlig med både de ytre og indre hindrene, der hun til slutt kapitulerer for det indre hinderet – hun er ikke i stand til å drive viljen hardt lenger. Hun mislykkes, hun oppnår ikke viljen sin. Gjennom hindrene oppstår det også et antall ulike aktiviteter. Vi ser bl.a.: håne, ironisere, resonnere, overbevise og til slutt trygle.

Risikoen er også skyhøy. Gjennom å gjøre dette og tråkke feil risikerer hun å komme på kant med sine overordnede, men samtidig kan man tenke seg at for karakteren handler risikoen om noe annet: vissheten om at om USA fortsetter denne praksisen, vil kvinner som henne fortsette å mishandles. Kan det tenkes at CJ føler seg skyldig i dette? Hva ligger bak dette sterke engasjementet? Hvordan kunne man formulert denne risikoen?

Du kan også se på scenen igjen og se på arbeidet til Anna Deavere Smith som spiller Nancy. Hvilke aktiviteter bruker hun? Hvordan parerer hun det hun blir møtt med fra Allison Janney? Scenen er et svært godt eksempel på hvordan tydelige viljer med høy risiko føder kreativt og lyttende samspill og viser i prinsippet alt vi har diskutert i disse tre artiklene, bare på to minutter. Scenen med CJ Cregg viser også tydelig en slags moral for dette arbeidet: for deg som skuespiller er det til syvende og sist ikke om karakteren lykkes med målet som er det viktigste, men veien dit.