I den første artikkelen i denne serien om karakterarbeid snakket vi om mål og vilje: hva karakteren din ønsker å oppnå i løpet av stykket og scenen – både på sitt personlige plan men også i relasjon til de andre karakterene vedkommende møter.

Aktiviteter er karakterens fremgangsmåter

I denne artikkelen skal jeg snakke litt om det man ofte kaller aktiviteter. Aktiviteter brukes i denne sammenhengen som betegnelse på hvordan en karakter handler for å oppnå målet sitt.

Om vi fortsetter å bruke Hugh Grants rollefigur fra Notting Hill som analyseeksempel, så foreslo jeg i forrige artikkel at hans overgripende mål er «å finne noen å dele livet mitt med» og at viljen hans i sekvensen der han og Julia Roberts' karakter er i middagsselskap er «jeg vil sørge for at hun får en fin kveld». Aktivitetene her blir altså fremgangsmåtene han velger for å oppnå disse.

I likhet med gode viljer, bør aktivitetene være aktivt rettet mot de personene som er viktige for å oppnå målet – de skal påvirke de andre karakterene. En god aktivitet kan beskrives med et aktivt verb, f.eks. «true», «oppmuntre», «manipulere» osv. - altså verb der man på et eller annet vis påvirker den man spiller mot.

«Danse» blir f.eks. i denne sammenhengen ikke et aktivt og spesifikt nok verb. Du kan ikke «danse noen», men du kan derimot gjøre det som kanskje egentlig er intensjonen med dansen – nemlig «forføre noen».

En god aktivitet påvirker motspilleren din

En test for å finne ut om aktiviteten er spillbar er å prøve om det er mulig å omformulere den som et spørsmål. F.eks. «jeg truer henne» - «føler hun seg truet?». Med en sånn type aktivitet fortsetter du på det arbeidet vi snakket om når det gjelder vilje: nemlig å hele tiden lese av hos den/de du spiller med hvordan de reagerer på dine handlinger.

En gøyal øvelse kan være å liste opp alle aktive verb av denne typen man kan komme på – det er flere enn man tror. På denne måten ser du fort hvor mange forskjellige måter det er mulig å jobbe for å oppnå samme mål på og hvor mange ulike spillemuligheter man til enhver tid har på scenen.

Utfordre teksten

Hvilke aktiviteter som er mest lønnsomme eller logiske i en scene er noen ganger åpenbare i manus, andre ganger ikke. Om vi tar scenarioet vi tidligere har snakket om, å gå i et møte med sjefen din i håp om å få lønnsforhøyelse, kan det f.eks. være sånn at resten av handlingen i stykket gjør det åpenbart at karakteren din ikke vil «forføre» sjefen. Derimot kan det være naturlig å «overtale» eller å «forklare». I en gitt setting vil det kanskje også være mulig å «true» eller «trygle».

Selv om manus kan sette visse grenser for hvilke aktiviteter og fremgangsmåter man kan velge, kan det ofte oppstå en spenning i å velge en aktivitet som kanskje ikke er den åpenbare i teksten. Selv om replikkene kan si ganske tydelig at du eksempelvis «truer» sjefen, er det ikke sikkert at du behøver å spille den aktiviteten. Kanskje kan du prøve en aktivitet som «flørte» når du sier disse truende replikkene?

Å tenke over hvilke aktiviteter som finnes, utover de første som slår en når man leser en scene, gir deg flere strenger å spille på i karakteren din – og flere, helt personlige muligheter å spille rollen på. Det kan gi en scene flere dimensjoner enn bare nøyaktig de ordene du sier.

En ekstra bonus er at det også er en gave til motspilleren din. Om du åpner for flere måter å se scenen på, vil det også gi de du spiller med like mange nye muligheter til å håndtere sine karakterer.

Valg av aktiviteter som problemløsning

Å se på scener og replikker på denne måten kan kanskje føles statisk. Det er heller ikke sånn at alle tekster og manus vil passe inn i denne malen hele tiden – svært få karakterer er alltid rasjonelle.

Som vi skal komme tilbake til i siste artikkel er det også sånn at teater og skuespill svært sjelden handler om at du skal «vinne» gjennom å oppnå målet ditt: ofte mislykkes karakterene, ofte driver de viljen sin på en uhensiktsmessig måte. Det er lite god dramatikk som bare handler om mennesker som oppnår det de ønsker seg.

Derimot er det å ha et bevisst forhold til hvordan du driver viljen din og hvorvidt framgangsmåten er noe som påvirker partneren din, en nyttig, utfordrende og morsom øvelse. Det er ofte også en god problemløsningsstrategi om en scene ikke fungerer. Kan det være sånn at du ikke helt har tenkt gjennom hvordan du vil prøve å oppnå viljen din? Spiller du med en aktivitet som overhodet ikke påvirker partneren din? Er måten jeg driver viljen på i linje med hva karakteren til syvende og sist vil oppnå, hvem hen er og hvordan hen oppfører seg? Kan jeg skape en større spenning gjennom å velge på en annen måte enn det første som falt meg inn?

Prøv selv

Til neste artikkel kan du prøve å se etter disse tingene når du ser på en film eller TV-serie, eller kanskje gå tilbake til Hugh Grant i Notting Hill og hans jakt på kjærligheten. Finnes det noen scener der du tydelig kan se hva slags aktiviteter han prøver for å oppnå målet sitt?

Vi kan begynne med denne scenen fra Notting Hill, der rollefiguren til Hugh Grant først prøver å hjelpe Julia Roberts med å få skiftet, men deretter vil prøve å få henne til å bli værende i leiligheten hans. Som vilje kan jeg foreslå «få henne til å bli hos meg» (kanskje du har et bedre forslag?). Hvilke aktiviteter ser du? Jeg kan begynne med de vi ser tidlig i klippet, når de er fortsatt er ute på gata:  «beklage», «betrygge», «overtale», «forklare». Ser du flere når de først har kommet inn i leiligheten hans?