Kan dere si noe om hvem dere er og hvordan det hele startet?

Ja. Larvik Teater er et ganske ungt teater. Det ble startet i slutten av 2018. I begynnelsen av 2019 var det en stor samling på Kulturhuset i Larvik med masse mennesker som da meldte seg inn i foreningen. Mange av disse hadde ideer og tanker om hva Larvik Teater skulle drive med. Det har vært en forening her tidligere som het Larvik Teaterforening. Men den hadde ikke vært aktiv på noen år da vi startet. Vi var innom ulike navn men fant fort ut at Larvik Teater var et godt navn. Det dekker liksom hvem vi er.

Kan dere si litt om hvem dere er for?

Ja. Larvik Teater er en forening for teaterinteresserte over 18 år. Vi har allerede et Barne- og ungdomsteater som fungerer veldig bra her i Larvik, og vi har selvsagt en dialog med dem. Mange kommer derfra og over til oss når de blir voksne. De har jo holdt på med teater fra de var små – og det er sånn sett veldig viktig at det også finnes et tilbud for dem når de blir 18 år. 

Fra L:Impro

Helt klart! Det har jo vært litt av et eventyr siden dere startet. Mye har skjedd – kan dere si noe om det.

Oj, hvor skal vi begynne, det har skjedd så mye. Men vi hadde vårt første virksomhetsår i 2019 etter at vi ble stiftet høsten 2018, der vi hadde ulike aktiviteter og kurs. Men allerede i februar 2020 satte vi opp Detektivbyrå Nr 2 basert på boken til Jørn Lier Horst og Hans Jørgen Sandnes, dramatisert og regissert av Geir-Atle Johnsen. Vi rakk faktisk akkurat og sette det opp før lock down, siste forestilling ble spilt fem dager før. Vi spilte den på Bølgen Kulturhus, det var en DKS forestilling i Larvik Kommune og veldig mange så den. Gjennom denne produksjonen, som var en stor suksess, fikk vi satt foreningen på kartet og vist at her er det masse frivillighet som får til så proffe forestillinger med proffe sangere og skuespillere og med Geir-Atle Johnsen som profesjonell dramatiker og regissør. Jeg tror folk fikk litt respekt for foreningen da og vi ble tatt på alvor av Kulturhuset etter at vi hadde vist hva vi kunne. Etter dette kunne vi ha en del amatørteateraktivitet. Men vi har jevnlig hatt store produksjoner som krever ressurser og økonomi – i tillegg til at vi har vist at vi også kan lage teater uten en krone.

Den neste store produksjonen kom allerede året etter, sommeren 2021. Kan du si noe om den.

Ja, det var Archer Spelet. Det har vi hatt to år på rad, i 2021 og 2022. Det er et stort spel med over hundre på scenen. Og det har vært utsolgt begge årene med cirka 1200 publikummere hvert år. Her er det faktisk potensiale for å vise spelet til mange flere, vi måtte begrense antall publikummere på grunn av pandemien. Vi spiller på Tollerodden med rått hav som kulisse, så det er ganske spektakulært. 

Hvem kom på denne ideen? 

Vel, ideen har spiret og grodd i styret siden starten. Det begynte som en samtale, og så førte det ene til det andre. Det var noen som var med i Tolleroddens venner. På Tollerodden er det et museum som er bygget til familien Archer – og det ble en naturlig arena for spelet. Hilde Borger bestilte en enakter og så ballet det på seg. Mona Windvik endte opp med å skrive et helaftens spel med to akter og vi klarte som sagt å få det opp allerede i august 2021 med Julie Ibenfeldt Lindwik på regi. 

Første året vi satte opp spelet var det vanskelig å få sponsormidler. Men vi ble satsingen til kommunens 350 års jubileum det året, noe som ga oss en startpakke.

Andre året var det ikke jubileum, men da hadde vi masse bilder og materiale i tillegg til  1200 publikummere å vise til så da var det lettere å få sponsormidler.

Fra Archerspelet. Foto: Tor Østby

Og selv om dere ikke skal sette det opp denne sommeren så blir det flere oppsetninger?

Absolutt! Neste gang ønsker vi å fokusere på andre deler av historien om familien Archer. Vi ønsker ulike synopsis fra forskjellige dramatikere der ute. Vi ønsker at ulike dramatikere skal skrive om andre deler av historien til familien Archer over tid. Slik at publikum kan få nye historier hver gang. 

Men det blir allerede en oppsetning til høsten i Kulturhuset?

Ja. Vi har som mål å være 100 på scenen på Bølgen Kulturhus til høsten. Vi har som ambisjon å lage en konsertversjon av Archer Spelet med musikken til Hans Mathisen.

Det høres flott ut.

Ja, vi har stor tro på at det kan bli en begivenhet her i Larvik.

Men dette prosjektet har vokst og blitt veldig stort.

Ja, virkelig. Og derfor trenger vi tid til å reorganisere foreningen og prosjektgruppene slik at organisasjonen blir mer robust. Så derfor ikke noe nytt spel i sommer. Men vi holder absolutt liv i både aktører, materiale og koreografier og manuset av Mona Windvik. Vi bygger ikke bare organisasjonen, men også deltakere til spelet i 2024.

Vi planlegger et nytt spel i 2024. Vi holder på å skape et kontaktnett med mulige samarbeidspartnere og sponsorer. Det er en stor jobb som vi, som sagt, holder på med nå.

Det virker som foreningen har truffet noe som det har vært en lengsel etter eller et behov for i Larvik.

Ja, det er vi sikre på. Og det var jo også slik vi kom i gang. En gjeng som begynte å snakke sammen og som ønsket et teatermiljø her. Derav denne gruppen som stiftet Larvik 

Teater. Flere av de er med i styret enda. Vi tror også at hvordan vi er organisert har vært med på å gjøre dette til et vellykket prosjekt. 

Fra Archerspelet. Foto: Tor Østby

Ja, fortell litt om det, det kan jo være stor inspirasjon for andre som ønsker å starte opp.

Ja, vi har et ganske bredt tilbud. Vi har en improvisasjonsgruppe, der det er åpen dør og det har faktisk fungert godt. Så har vi en poesi gruppe, de har holdt på med Wildenvey, men også skrevet en del selv. I Larvik Teater er det mulighet til å melde seg på ulike prosjekter som for eksempel Archer Spelet eller detektivbyrå nr 2. I tillegg er det helgekurs og andre litt mindre prosjekter. Så har vi også jobbet med et prosjekt der vi belyser mer vanskelige tema som psykisk helse. I 2022 satte vi opp Risk, som er et stykke basert på et hørespill skrevet av Christopher Grøndahl. Det hadde premiere i mai i fjor. Så det er litt for enhver smak og man kan være med en periode i tilknytning til et spesifikt prosjekt, eller et kurs. Det er ikke alle som kan møte en gang i uka hele året. De fleste som er med er mellom 35 og 55, og mange av de har barn eller krevende jobber så vi tror det er en suksess at folk kan shoppe litt aktiviteter. Helgeworkshops er også populært. Derfor har vi også felles arrangementer som På Scenekanten. Der kan alle være med, det er en arena der vi kan samles og der publikum kan se hva vi holder på med. Her kan man vise hva man vil, det er åpen mikrofon.

Vi opplever at det har skjedd noe etter pandemien. Vi trenger møteplasser, vi opplever at folk har et behov for å samles fysisk.

Dere har jo vært veldig heldige å ha Mona Windvik som kunne skrive ny dramatikk med bakgrunn i lokal historie. Og nå er dere på jakt etter nye dramatikere til å skrive om flere aspekter ved historien til familien Archer, hvordan er det med interesse for å skrive innad i miljøet, et så levende miljø kan sikkert fostre unge dramatikere fra Larvik.

Vi har jobbet mye med dikt gjennom poesigruppa vår men det er jo en god ide å la den jobbe med dramatikk også. 

Fra L:Impro

Det tror jeg absolutt. Hva tror dere er den største suksessfaktoren for at Larvik Teater blomstrer?

Vi tror det er flere ting. Men den ene er definitivt det vi har snakket om – at vi dekker mange interesseområder. 

Et annet viktig aspekt vi vil trekke frem er vår vilje til å evaluere prosessene vi har hatt med produksjonene våre i etterkant. Vi har hatt spørreundersøkelser og intervjuer av de som har vært med i noen år. Dette gir oss verdifull informasjon om hva som fungerer og hva som kan forbedres. En annen ting er at vi anerkjenner at foreningen trenger å styrkes. Produksjonene er så store at det krever en styrking av apparatet rundt forestillingene. Dette kommer til å gjøre oss mer robuste fremover. 

Larvik Teater er et ungt teater og det er viktig at man er villig til å utvikle seg. Vi er mange folk med ulike kompetanser som ønsker å videreutvikle dette. Styret for eksempel er veldig sammensatt når det kommer til kompetanse. Det er kunstnere, folk med museumsbakgrunn, pedagoger, folk som driver store virksomheter og så videre. Dette tror vi er en stor styrke med hensyn til å drive Larvik Teater fremover. 

En annen ting som vi tenker er viktig er at vi fikk opp en stor produksjon bare litt over året etter at vi ble stiftet. På den måten ble folk oppmerksomme på oss ganske fort. 

I tillegg har vi turt å gå inn i noen debatter. For eksempel debatten om hvem vi skal være. Er vi en forening for profesjonelle eller amatører? Vi har kommet frem til at vi er en forening for begge deler, og vi har utviklet gode retningslinjer for de profesjonelle som skal ha betalt for jobben de gjør. Fordelen med å være et ungt teater er at man ikke har havnet i en spesiell form, men tør å være åpen og i kontinuerlig utvikling som teaterorganisasjon. Og dette anser vi å være et grunnpremiss for den videre driften av Larvik Teater som forhåpentligvis skal vokse og utvikle seg i mange år fremover.

Etter at intervjuet er over slår det meg at Larvik Teater har skapt så mye bra som har ringvirkninger langt utover dem selv. Og at når vi bare tør å tro at det er mulig så kan vi være med på å skape kulturhistorie som, om vi tenker over det, er et slags være eller ikke være for en hel region.