Denne artikkel er skrevet på bakgrunn av skribentens innlegg på norsk revykonferanse november 2022

Jeg kaller meg fortsatt revyartist. Revyen er mitt hjerte nærmest. Jeg har arbeidet som profesjonell skuespiller og komiker i 35 år. Da har jeg vært med på den store endringen norsk underholdningsbransje har opplevd siden inngangen til 90- tallet.

Revyen på 90-tallet

På 90-tallet var drømmen for en ung artist å kunne få innpass på en av revyene på Chat Noir eller ABC teatret. Jeg var så heldig å få stå på scenen på Chat Noir i Dag Frølands siste revy i 1990. Sammen med legender som Arve Opsahl og Elisabeth Grannemann. Før teppet gikk ned for revyen ante vi unge i ensemblet at vi hadde vært med på noe som hørte fortiden til. Dette ble nok «bakteppe» for at Åsleik Engmark, Trond Hanssen , Siw Anita Andersen og undertegnede dannet revygruppen «Lompelandslaget» i 1990. Denne Revygruppen produserte mange forestillinger de neste årene. Vi var tro mot revybegrepet på den måten at showene var nummerbaserte , her var sanger , monologer og sketsjer og vi hadde skråblikk mot samfunnsforhold og nyheter. Sett bort fra det var formen vår helt ny. Selv om vi spille på store scener var produksjonen svært enkel; én musiker, lite kostymer, enkel teknikk. 

Vi gikk mer mot revyformen som f.eks. Hasse og Tage hadde i Sverige. 

Andre revygrupper gikk samme vei: Nissa Nyberget , Hege og Øyvind , Kvinner på Randen og Rune Andersen/Beranek. Dette skulle bli den dominerende underholdningsformen fremover – enklere revyoppsettinger som etterhvert ble kalt show. 

Stand up gjør sitt inntog

På bakgrunn av revyens rolle på 90-tallet kom den nye bølgen som gjorde utrolig suksess på kort tid i Norge:

Stand up. 

Publikum i Norge likte denne enkle og direkte formen for underholdning. Mange hadde sett dette på TV eller på scener i London, og at Thomas Giertsen skulle selge 150 tusen billetter på Standup to år etter at den oppsto sier jo alt. 

Standup og show gjorde at den profesjonelle revyen forsvant fra underholdningsscenene i de store byene, og det er flere grunner til dette. Stand up og mindre show inkluderer publikum og åpner den «fjerde veggen», og det liker publikum. Stand up kan produsere «ferskvare», og i en tid med raskere medie- og nyhetsbilde er dette en stor fordel. Standup og show kan presenteres på mindre scener og utesteder, det blir mindre pretensiøst og mindre kostbart enn de store revyene.

Etterhvert fikk skuespillere, dansere, musikere og scenearbeidere bedre lønn og avtaler. Kombinert med dette og de stadig voksende husleiene på de store scenene ville dette så og si umuliggjort en Frøland-revy i dag. Det virker også som at det yngre publikummet anser revy for å være noe gammeldags, og i alle fall noe som tilhører amatører og skolerevyer.

Fra Revykonferansen 2022

Er profesjonell revy død i Norge? 

Svaret på dette er nei. Flere show i hovedstaden har revy som utgangspunkt. Av grunner ovenfor kaller de det show. Eksempel er Raske Menn og Stian Blipp. Nye scener som f.eks. Teaterkjelleren vil presentere enklere revyer.

Så er det Sommerrevyene. Dette er profesjonelle forestillinger som hver sommer dukker opp på steder man vil karakterisere som sommer- og turiststeder. De fleste benevner seg som revy og har beholdt sjangeren. Sommerrevyene selger ca.150 tusen billetter på en sesong. Artister som normalt ville spilt revy om tilbudet var i byene er sterkt representert i sommerrevyene. De viktigste er:

Urbane Totninger ( Gustav Nilsen )  

Hønefossrevyen     ( Jonas Rønning) 

Ålesund           (Ina Breivik) 

Tønsberg        (Sturla Berg Johansen) 

Sandefjord      ( Øyvind Angeltveit/Dagrun Anholt) 

Sandnes            (Trond Hanssen )

På mange måter kan man påstå at det er sommerrevyene som opprettholder revytradisjonene på det profesjonelle plan. Imidlertid er utviklingen den samme som i storbyene; produsentene av sommerrevyene velger i større grad å bruke begrepet show, men det sommershowene har klart er å fornye revyformen. Revyene myker opp den temmelig rigide formen som kjennetegner den tradisjonelle revyformen og som amatørrevyene fortsatt holder på. 

Dette gjøres på flere måter:

• Revymonolog blir erstattet av Stand up.
• Man innfører «isbryter» der man snakker med publikum i en «Bli kjent» sekvens
• Skuespillere er «seg selv» i flere nummer
• Færre kostymer
• Nedskalerer koreografi
• Lengre medleyer
• Færre musikere og mer bruk av ferdig innspilt musikk

Hvor går norsk revy? 

Norsk revy er høyst levende. Det ser vi mest tydelig rundt i landet på de mange lokalrevyene og oppslutningen rundt disse. Det samme gjelder skolerevyene, men man kan ikke si det samme på det profesjonelle plan. Det er helt klart at Stand up har tatt over underholdningsmarkedet i byene. Og selv om de mange humorforestillingene som blir produsert bruker revy- oppbygging, velger de som nevnt begrepet show i markedsføringen. Alt har sin tid. Revy har over 140 års tradisjon i Norge.  Det er «mot norrmalt» at revyen er død.