En scene for ytringer

Revyen, også kalt folkets talerstol, er godt kjent som sjanger i nord. Det spilles revy på skoler, i samfunnshus og på kulturhus. Fra revyscenen blir beslutninger som politikere gjør og medias rolle omtalt med et kritisk skråblikk, og kreative forslag til løsninger på ulike samfunnsutfordringer gis. På revyscenen kan vi gjenkjenne særtrekk i karakterer som gjør at vi får le av oss selv. Å oppleve noe sammen med andre er en kraft som virker lenge etter at vi har forlatt salen. At revyen er så høyt elsket av publikum handler i bunn og grunn om at vi trenger å dele opplevelser med andre mennesker. Vi lever i en tid der vi må ha fokus på å styrke ytringsarenaene, som ledd i å opprettholde et samfunn der meninger kan brytes. Når endringer skal gjøres må flere borgere i samfunnet kobles på, dette for å sikre et godt kunnskapsgrunnlag og medvirkning. 

Samarbeid om kompetanseheving

Det er ikke tvil om at det lages mye god revy i landsdelen, helt uten studiepoeng. Men ildsjeler etterlyser nye impulser, lærere ønsker å utvide  sin kompetanse for å kunne bruke revy i skolen, og kulturskolene trenger fagfolk. Dette er litt av bakteppet for at UiT Norges arktiske universitet og Hålogaland Amatørteaterselskap (HATS) inngikk et samarbeid om å utvikle tilbudet Revyens kreative prosesser.  Det er et typisk vinn-vinn samarbeid for begge parter. Gjennom UiT kan man melde seg opp som student og ta et 15 studiepoengs-emne, mens HATS tilbyr det som et fordypningsprogram for ildsjeler som ikke er kvalifisert for opptak, eller som ikke ønsker å ta eksamen. Studenter og ildsjeler møtes på tre helgesamlinger og noen digitale møteplasser for påfyll i den kreative verktøykassa. Der arbeider de sammen med et stort og erfarent lærerteam bestående av drama- og teaterlærere fra UiT og revyinstruktører fra HATS.

Nytte i kreative prosesser

På samlingene er det de kreative prosessene som står i fokus. Deltakerne får forskjellige innganger til å skape revynummer og utforsker ulike virkemidler man kan ta i bruk i fremføringen. De får ingen ferdige revytekster, men får øvd seg på å utvikle egne karakterer og situasjoner med utgangspunkt i praktiske øvelser og utfordringer. Selv om vi her arbeider med revy som tema, er selve prosessen og ledelsen av denne overførbar til andre sammenhenger, som medvirkning-, endring- og innovasjonsprosesser. Målet er å tørre å prøve ut ulike idéer og formuttrykk. Mye av arbeidet foregår i grupper, så man får god trening i å lytte til og prøve ut hverandres idéer og finne løsninger alle kan stille seg bak. En viktig del av læreprosessen er å ta imot tilbakemeldingene en får fra medstudenter og lærere på en konstruktiv måte. I tillegg får man noe teoretisk kunnskap om både kreative prosesser, revy som sjanger og ulike dramaturgiske virkemidler. Det gjør at en kan bli tryggere og bedre rustet for å ta rollen som kunstnerisk leder i sitt lag. Mange av deltakerne har uttrykt stolthet over at det finnes et studium i revy fordi det hever statusen til revysjangeren og sidestiller den med teateret.  

Samarbeid over organisasjonsgrenser er godt utbredt i nord. Vi er derfor stolte over å vise vei for hvordan man kan få etablert et nytt tilbud, med de ressursene man allerede har tilgjengelig. Lærere på  UIT og instruktører fra HATS står klare for å ta i mot deg til oppstart 13. september, men husk søknadsfrist 1. august.