I en prat med Torstein Fosmo, kunstnerisk leder og fagansvarlig for Norsk Revy, får vi vite litt mer om hva en skolerevy er, om NM og om hvordan de jobber for å rekruttere flere unge inn i revymiljøet.

En sjanger innenfor sjangeren

Fosmo forteller at en skolerevy enkelt forklart er en revy der hele produksjonen består av elever eller studenter (av og til med hjelp til regi, musikk og andre støttefunksjoner) fra en bestemt skole, klassetrinn eller klasse. Det kan være både barneskole, ungdomsskole, videregående skole og folkehøgskole, men vanligst er begrepet brukt om skolerevyer og russerevyer.

Etter hvert har også skolerevy gått over til å bli en egen revyform, eller en slags sjanger innenfor sjangeren, gjerne med andre type numre, kreativ dramaturgi, intern og ofte drøyere humor, og mye bruk av video og multimedia. På den måten minner skolerevyen ifølge Fosmo mer om en teaterforestilling med tanke på at de ofte har et mer helhetlig konsept. 

 -Vi ser at utviklingen av sjangeren ofte kommer fra de største byene. Oslo er fortsatt størst på skolerevyer. At det stadig skjer en utvikling, er med på å ta revysjangeren videre, noe vi er avhengig av for å fortsette å være aktuell, forteller Fosmo.

Satser på de unge

Foto: Norsk Revy

Revyformen har som andre sceniske kunstformer, variert i popularitet gjennom årene. I Norsk Revy jobber de kontinuerlig med å styrke rekrutteringen av unge aktører til revymiljøet. Satsingen har fått navnet UngRevy, og her arrangeres egne kurs, konkurranser, fagsamlinger og nå også NM for skolerevyer. Fosmo forteller at det er et møysommelig arbeid. Det krever at man hele tiden ligger frampå med informasjon, tilbud og muligheter for unge aktører. For å rekruttere ungdom til de funksjonene i revyen som ligger bak scenen, har Norsk Revy også arrangert Ung Arrangør- workshop, der målet er at de unge skal bli mer selvdrevne i revyarbeidet. 

Norsk Revyfaglig senter har også et eget, direkte samarbeid med Høylandet skole, der de er med og lager 7. klasse revy. Fosmo forteller at dette samarbeidet har vart i mange år, og at elevundersøkelser i etterkant av prosjektet viser at klassemiljøet forbedres, det er mindre utenforskap og elevene har nytte av denne kreative prosessen langt inn i videre skolegang. 

Uten fokus på at unge skal spille og lage revy, vil sjangeren ifølge Fosmo bli forbeholdt de eldre og etterhvert dø ut. Å få unge folk til å ville drive med revy, også i de mindre byene, er derfor viktig for at sjangeren skal bestå.

- Vi har sett at noen revygrupper har gått til grunne etter pandemien, og at lokalsamfunnet har blitt fattigere av den grunn, sier Fosmo.

Ifølge Fosmo er revyen et viktig element i lokalsamfunnet, både pga den terapeutiske effekten det å kan le sammen kan ha, men også fordi det kan sette et annet perspektiv på lokalsamfunnet. 

- Revyen er på en måte lokalsamfunnets levende bygdebok. Her kan man både prosessere og behandle traumatiske og dramatiske hendelser og få et skråblikk på det betente. Så kan det så klart være motsatt, at vi tråkker på tær og fornærmer andre. Her er det viktig at vi som driver med revy vet hva vi gjør, at vi snakker sammen og er en del av den offentlige debatten, sier Fosmo. 

Mål om å nå hele landet

Foto: Norsk Revy

Når Norsk Revy nå for tredje gang arrangerer NM for skolerevyer i april, er det også med sikte på å løfte fram revysjangeren for flere, særlig unge. Det skal være enkelt å melde seg på, og det gir en mulighet for både å se og bli sett av mange. NM er en digital konkurranse der skolerevyer fra hele landet kan delta med inntil tre numre. Fosmo forteller at grunnen til at de lagde denne konkurransen digitalt, nettopp var for å gi alle en mulighet til å delta. På sikt håper Norsk Revy å kunne produsere en fysisk finaleforestilling der finalistene møtes til en felles forestilling, men Fosmo sier at dette krever et større apparat, så de må ta det steg for steg:

- Målet er at NM skal oppleves som et reelt norgesmesterskap med god påmelding fra hele landet. De to foregående årene var det jevn spredning av revygrupper fra Trøndelag og sørover helt til Mandal, men ingen påmelding fra skolerevyer nord for Steinkjer. Dette sier kanskje noe om trenden for skolerevy - at det er mest aktivitet i byene, men også at rekrutteringsjobben Norsk Revy gjør for å favne bredere, er desto viktigere.

Vennskapelig kniving

Fosmo forteller at når de arrangerer NM i revy er det ikke konkurransen i seg selv som er det viktigste, men selve mønstringa av kreative revyfolk. Ifølge ham er det å se numre fra andre, og ofte kvalitativt bedre revygrupper, med til å heve kvaliteten på revynumre og revygrupper. Man får noe å strekke seg etter og erfaringen tilsier at inspirasjon fra andre er en viktig drivkraft i revyarbeidet. Fra Norsk Revyfestival startet i 1987 og fram til i dag har kvaliteten, i særlig amatørrevyen, løftet seg enormt. Fosmo mener dette har en sammenheng med denne revysmeltedigelen som for eksempel norgesmesterskapet på Høylandet er.

- Konkurransen er krydderet, men møteplassen er hovedretten. Litt vennskapelig kniving og konkurranse er bra - det gir noen et ekstra puff i ryggen. Håpet er at vi får noe av den samme effekten i NM for skolerevyer, sier Fosmo

Fosmo, med Norsk Revy i ryggen, håper så mange som mulig melder seg på årets norgesmesterskap og lokker med både heder og ære - og kanskje den neste store revystjernen blir oppdaget? For at revysjangeren skal leve videre og utvikle seg, er det viktig at de unge trer fram og at vi som står rundt inspirerer og engasjerer til utvikling. Her legges grunnlaget for revyscenens framtid.

NM i revy går av stabelen i april og vil streames offentlig på humorportalen.no