Inspirasjon

Klovnete forbilder

Som tiåring debuterte Kaja Kristensen for fem fulle kinosaler på revyscenen i Alta, og siden 2008 har hun vært fast innslag i Altarevyen - både som skuespiller, regissør og tekstforfatter. Revyen har blitt en stor happening i lokalsamfunnet, og laget har i tillegg deltatt i, og vunnet NM i revy flere ganger. I dette intervjuet forteller Kaja om det å drive med humor, om sitt engasjement for å få ungdom inn i kulturbransjen, og om verktøy for å lage en god revy.

En salgbar vei inn i kulturverden

Revy trender ikke på de store scenene slik det gjorde før i tiden, da både Chat Noir og Chateau Neuf var store distributører av revyforestillinger. Likevel kan man i flere bygder, og i skolesammenheng, se at revysjangeren har bestått som en viktig del av kulturen. I Alta har revyen alltid vært godt besøkt, og med rundt 2500 publikummere årlig er det ett av de største kulturarrangementene i byen. Kaja forklarer at Alta som by er “delt i midten” kulturelt, og at mange fra østsida av byen vanligvis ikke finner veien inn i teateret. Med revyen klarer de likevel å spille på så mange strenger, at de når publikum fra begge kanter. 

- Jeg er ikke nødvendigvis så opptatt av at alle skal drive med revy, men for mange er det en vei inn i kulturverdenen, og jeg er opptatt av å få flere kulturopplevelser ut til folket.

Altarevyen
Foto: Dánil Røkke

Ifølge Kaja er det gjenkjennelsesfaktoren i forestillingene som er nøkkelen til suksess. Her finnes karakterer og situasjoner fra ulike deler av lokalsamfunnet. De tar tempen på det lokale livet, og blir dermed en snakkis både i media, på kontoret og på jobbene rundt omkring. Mange lurer på hvem som får gjennomgå dette året, og for Kaja er det særlig den samfunnskritiske satiren som gjør revysjangeren artig.

Klovnete forbilder for de unge

Kaja har lenge hatt et engasjement for å få ungdom med i revyen. Med sitt eget ungdomsteater AkuTTTeateret har hun i en årrekke rekruttert unge skuespillere til Altarevyen. Hun er opptatt av at ungdom skal få drive med kunst og kultur, og på samme måte som revy er en salgbar vei inn i kulturverden for publikum, er det en fin måte å få ungdom opp på en scene. Det er ikke så ofte man som ung og uerfaren artist får møte et så stort publikum, og ha så profesjonelle sceniske rammer. Hun forteller at flere av “hennes” ungdommer har blitt inspirert til å studere musikk, dans og drama på videregående, og til å ta høyere utdanning innen musikkteater etterpå. Mange profesjonelle utøvere har hatt sin vei inn i teater, standup og musikalverden via for eksempel skolerevy, så det har en viktig funksjon for rekruttering.

Revy ungdom
Foto. Dánil Røkke

Revyen opplever at det å ha et ensemble med flere generasjoner har stor verdi for alle parter. Det er få andre arenaer i samfunnet hvor man møtes og skaper en sånn opplevelse sammen, uavhengig av alder og erfaring, og det føles veldig viktig for henne.

 - Jeg tror ungdom i dag har veldig godt av å ha noen gode, klovnete forbilder som tør å by på seg selv, sier Kaja.

I tillegg bidrar ungdommene med sitt til å holde revyen fersk, og tiltrekker seg et annet publikum enn de voksne aktørene.

Må være kvalitet

Kaja har lenge hatt det overordnede ansvaret for revyen, og vært den som har skrevet mange av tekstene og sangene. Hun er opptatt av at kvaliteten skal være på et visst nivå, og tar gjerne på seg den strenge hatten under prøvene. - Når vi tar 370 kr per billett og spiller for et stort og bredt publikum, så forventes en viss kvalitet, sier Kaja. Hun sparer gjerne den gode festen til etter forestillingene er over, for når de er på prøver, så må folk fokusere. Det handler også om at alle utøverne gjør dette på fritida, så det går utover alle hvis arbeidet går for sakte framover. 

Det å holde et godt nivå er med på å gi utøverne mestringsfølelse og selvtillit.              

 - Selvfølgelig skal det få lov å skinne igjennom at vi er en gjeng med glade amatører, men vi vet med oss selv at det føles godt å ha gjort vårt ytterste, og at denne mestringen er viktig for videre motivasjon, sier Kaja. 

Spark oppover

Når jeg spør om hvordan man skriver et godt revynummer, sier Kaja at det ikke finnes kun én oppskrift. Hun forklarer at de ofte ikke vet helt hva som treffer publikum før de møter dem, men at de likevel har noen verktøy de bruker. 

- I de senere årene har jeg lært meg at numrene fungerer bedre hvis de er i en kontekst, forklarer hun.

Ved å lage en overordnet paraply for forestillingen blir det enklere å skrive de ulike numrene, og skjønne hva som passer inn og ikke. Eksempel på dette kan være en lokasjon eller situasjon; Ett år foregikk hele revyen på en flyplass, og det neste året var det som en direktesendt TV-sending. Når det kommer til innhold har revygruppa mange diskusjoner rundt hva som er greit å lage humor på. De vet at de kommer til å få kommentarer på det de gjør, og når de gjør det, må de kunne stå inne for det de har laget. Det krever at de tenker på publikummet sitt, og at innholdet tåler dagens lys. 

- Vi styrer unna den drøyeste underbuksehumoren og innslag som kan virke rasistiske, men vi kan heller ikke bli helt ufarlige - det er jo tross alt satire vi driver med, sier Kaja.

Regelen er å alltid sparke oppover, men ellers er det få grenser for hva som kan tulles med. Sakene må være aktuelle, og ofte handler det om lokale saker eller strømninger i tida. For Kaja ligger det mest naturlig å skrive om ting som provoserer henne. Selvfølgelig med et glimt i øyet. Generelt er det viktig at innholdet engasjerer, så det gjelder å kjenne godt til lokalsamfunnets strømninger, kultur, holdninger, kjendiser og aktuelle saker. Utgangspunktet bør være at folk kjenner seg igjen, men så kan innholdet gjerne ta en uventet vending. 

På grensen til musikal

Altarevyen
Foto: Dánil Røkke

- I Altarevyen er vi kjent for å ha mange musikknumre, og noen vil kanskje kritisere oss for å være på grensen til en musikal, sier Kaja.

For henne handler det om interessen for å skrive sanger, og at de store sangnumrene er gode for å slippe flere, og særlig nye, aktører til. Dessuten er sanger en morsom måte å levere tekst på, og showet kan få seg et løft ved hjelp av koreografi og musikk. Hun graver dypt for å finne de rette melodiene å skrive på, og siden hun ikke er komponist, stjeler hun gladelig, særlig fra musikalverden. Her er sangene laget for å bære tekst, og egner seg derfor godt for å fortelle.

Kaja forteller at hun jobber hardt for å få til et godt åpningsnummer. I åpningen vil de ta publikum med storm. På den måten vil publikum lene seg tilbake, og forstå at dette har utøverne kontroll på. I Altarevyen har de alltid med live band, scenografi, lys og kostymer, og selv om Kaja ikke mener det er nødvendig for å få til et godt nummer, så innrømmer hun at det løfter uttrykket veldig. - Det er for det første veldig gøy å spille med live band, og så gjør det noe med hele stemningen. Særlig tenker jeg på de unge som står på scenen for første gang, og får oppleve hvilket trøkk det gir med fullt band i ryggen og fullsatt sal. Det blir en skikkelig pangstart på karrieren, og forhåpentligvis en motivasjon for å fortsette å stå på scenen.

Intervjuet med Kaja gir inntrykk av en revy som både lykkes med å bygge bro mellom scenen og lokalbefolkningen, og samtidig skape et springbrett for unge inn i scenekunstverden. Det handler ikke bare om å gi publikum noe å flire av, men også om å gi ungdommer forbilder og erfaringer som kan brukes på veien videre inn i det kreative feltet. Dette understreker betydningen og viktigheten av de lokale revylag i en tid hvor revyen står svakt på de store nasjonale scener.

 

 

Lenke til vinnernummer i NM i revy 2018

https://www.youtube.com/watch?v=4-BobhGa85U

 

 

Målgruppe

Abonner på vårt nyhetsbrev