Danser
Danser Åsne Storli, Foto Maria Landmark
Tips & triks

Løft dansen til et nytt nivå

Denne artikkelen er rettet mot deg eller dere som ønsker å skape en egen koreografi til forestillinger. Det kan være en danseforestilling, innslag til UKM, et revynummer eller som en del av en teaterforestilling. Ofte er det ikke hva man gjør, men hvordan, som spiller størst rolle i denne sammenhengen, og det kan derfor være nyttig å ha en del verktøy med seg i prosessen.

Rommet forteller

Å definere hvordan man vil bruke rommet er en super måte å starte på når man skal lage en koreografi. Rombruken vil ha mye å si for hvilket uttrykk dansen får, og ved å begynne her kan man lage en ramme for utviklingen av dansen, noe som gjør det lettere å komme i gang med bevegelsene. Når vi snakker om rombruk, snakker vi om avstand til publikum, formasjoner og nivå. Avstanden får betydning for hvilket forhold dere får til publikum. Er dere langt fram eller langt bak på scenen, eller kanskje innimellom publikum? Husk på at dette er med på å understreke det dere vil formidle. Hvilken front dere har til publikum spiller også inn, og hvordan dere bruker ulike formasjoner som for eksempel rekke, diagonal, klynge, trekant, fylle hele rommet osv. Står gruppen med ryggen til publikum i et hjørne av scenen, vil det skape et helt annet uttrykk enn det vil gjøre å stå midt på scenen med ansiktet og kroppen vendt mot publikum. Det er fint å variere bruken av rommet, både underveis i forestillingen og innad i det spesifikke dansenummeret. Et tips for å sørge for variasjon kan være å tegne opp ulike formasjoner på et ark, og på den måten lage et “kart” over hvordan du/dere bruker rommet. Da vil dere tydelig se hvordan dere bruker rommet, og om dere ønsker å gjøre endringer på rombruken. Hvis det er et solonummer kan du gjøre det samme ved å tegne opp ruten du beveger deg i fra start til slutt.

Når vi bruker ordet nivå i dans, mener vi hvilken høyde i rommet man bruker. Noen dansestiler er naturlig mer oppreist, men for de fleste sjangre vil det være spennende å utforske bruken av nivå. Kanskje kan deler av koreografien være helt nede på gulvet, eller kanskje vil dere opp i høyden og må stå på noen stoler? Prøv dere fram, og lek med å gjøre bevegelsene i ulike formasjoner og på ulike steder i rommet. Da vil dere fort se hva som fungerer i deres stykke. Publikum vil også tåle mer repetisjon av bevegelsene hvis dere endrer på plasseringen underveis - det blir ikke så ensformig.

Danser
Fra forestillingen Useless Information av Kompani Alta, foto Thomas Åsen

Tid og tempo 

Tid og tempo er andre sentrale elementer som virker inn på koreografiens uttrykk. Hvor lenge skal dansen vare, og i hvilket tempo skal den gå? En veldig sakte dans vil ha et helt annet uttrykk enn en veldig rask dans. Ofte forbinder vi sakte tempo med melankoli, og hurtig tempo med energi som både kan være glad eller sint. Men dette er ikke en satt regel: for eksempel kan slow motion brukes som et komisk element ved at dere gjør en bevegelse som vanligvis går fort, unaturlig sakte. Har dere valgt musikk som fastsetter tempo, er det selvfølgelig viktig å følge musikkens rytme. Det er likevel mulig å variere tempoet innad i dansen, og ofte gir dette et mer spennende uttrykk. For eksempel kan man legge inn et stopp, halvere tempo i noen takter, gjøre noe raskt blant sakte bevegelser, eller noe sakte blant raske bevegelser. Dette er et verktøy for å gi ulike bevegelser ulikt fokus, og for å skape mer dynamikk.

Bevegelsens kraft

Tenk over hvilken følelse eller stemning dere vil formidle, og hvilken kraft og størrelse som ligger i denne følelsen. Kanskje kan det hjelpe å tenke på de fire elementene jord, ild, luft og vann når du leter etter den rette energien? Vil dere ha et lett og svevende uttrykk, vil det for eksempel være nyttig å tenke på luft. Vil dere lage en dramatisk trolldans, er det kanskje nyttig å tenke på jord. 

Hva slags kraft dere legger i bevegelsene vil påvirke bevegelsenes uttrykk og utseende. Generelt kan man si at en bevegelse med lite kraft vil virke svakere enn en bevegelse med mye kraft. Små bevegelser med lite kraft vil virke mindre tydelige for publikum, og bør derfor brukes bevisst for å understreke eksempelvis en følelse av usikkerhet. Store bevegelser med mye kraft vil virke sterke og selvsikre, og nå langt ut til publikum. For eksempel vil et avslutningsnummer på en revy ofte ha godt av mye energi og størrelse i bevegelsene. Å være bevisst hvilken kraft dere gir bevegelsene, vil ha stor betydning for hvilket uttrykk dansen deres får, så det er verdt å bruke litt tid på. Ofte handler det om å tørre å gå all in i den energien og størrelsen som uttrykket krever. Dette må øves på, og her kommer viktigheten av å øve forbi det stadiet hvor dere husker dansen, og inn i stadiet hvor dere virkelig gjør og formidler dansen.

Danser
Fra forestillingen FIRE av Kompani Alta, foto Thomas Åsen

Musikkvalg

For de fleste vil musikk være en viktig inspirasjon for dansenummeret, og kanskje er det her hele ideen starter. Det er utrolig mye ulik musikk å velge i, og det meste kan danses til. Jeg skal ikke si så mye om valg av musikk, men én ting som kan være lurt å tenke på er teksten til låten. Hvis låten har tekst er det viktig å lytte gjennom den, og bestemme seg for om innholdet er passende til nummeret og til publikum. Kanskje kan dere også utfordre dere på å velge musikk uten tekst, og la dansen i seg selv fortelle innholdet? En annen ting som kan hjelpe hvis man står fast i utviklingen av koreografien, er å sette på en annen musikk. Da får man ofte noen nye ideer. Kanskje ser man at en annen musikk passer bedre, eller kanskje går man tilbake til det originale valget, men med noen nye tanker. Det vil uansett være gøy å utforske ulik musikk!

Å danse er å formidle. Alle valgene man tar når man lager en dans har betydning for hvilket uttrykk dansen får. Verktøyene jeg har presentert i denne artikkelen vil gjøre det enklere for dere å skape det uttrykket dere ønsker. Ved å være bevisst bruken av virkemidlene blir det mulig å ta mer gjennomtenkte valg, og bli tydeligere i det dere formidler. Til slutt vil jeg minne om at kreativiteten er deres viktigste ressurs, og at verktøyene jeg har presentert ikke må oppfattes som en begrensende oppskrift, men som innspill til en tydeligere kreativ og utforskende prosess.


 

Målgruppe

Abonner på vårt nyhetsbrev