Å bygge samfunn med teater
Veldedighetsarbeid
Hvorfor skal et lite amatørteater engasjere seg aktivt i krigen i Ukraina?
- Ukraina ligger mitt hjerte nær. Jeg forelsket meg i min kone på tur i Ukraina, og vi er fortsatt gift. Og vi har hatt flere kollegaer fra Ukraina. Vi så hva det gjorde med dem, å ha krigen så tett på, og vi ville stille opp og støtte våre venner og kollegaer. Veien fra tanke til handling var kort. Nå er det altså fjerde gangen det lille teateret sender en buss full med nødvendige varer til Ukraina. - Vi har fylt to busser med flyktninger og tatt de med tilbake til Bergen. Her ble de innkvartert i vertsfamilie, før de kom seg videre i jobb. Familier tilknyttet teateret, meldte seg og inviterte flyktningene hjem til seg. Integreringen gikk som en lek og var løst på 1-2-3, sier Jørn.
Barna er grunnfjellet i teateret
Utover å hjelpe krigsofre og flyktninger fra Ukraina driver Fyllingsdalen Teater med det du skulle forvente - nemlig teaterproduksjon og teater- og sirkus-skole. Teateret har vært en av Bergens viktigste kulturelle bidragsytere for barn og unge i over 40 år og mange kjente navn slik som Marit Voldsæther, Kjersti Elvik, Herborg Kråkevik og Vidar Magnussen har startet karrieren sin her. De har totalt 600 elever på teater- og ny-sirkusskolen, og produserer normalt 4-6 nye produksjoner årlig. Utrolig nok er de kun fire faste ansatte bak all denne aktiviteten, men årlig engasjerer de ca 70 profesjonelle til å fylle de ulike funksjonene de trenger til hver produksjon.
- Også har vi jo alltid med oss barna - de er de aller viktigste, selve grunnfjellet i teateret, sier Jørn.
Programmering med en vri
Kan du røpe hemmeligheten bak oppskriften din?
Teatersjefen smiler kjapt.
- Oppskriften min er todelt. Det er ulike hensyn som spiller inn når vi programmerer. Jeg må både ivareta det kunstneriske innholdet og publikum. Og vi er jo i den situasjon at vi må tjene mesteparten av pengene våre selv, og da må vi ha tro på å at vi klarer å selge forestillingene vi setter opp. Det er teatersjefen sitt privilegium å få bestemme repertoaret, men jeg håper og tror at jeg er åpen for innspill.
Som eksempel nevner han forestillingen “Brainstorm”, en forestilling som ble skapt og spilt av ungdommer ved Fyllingsdalen teater og regissert av Amy Insole. Kort fortalt handler stykket om tenåringshjernen, hvordan den funker og er bygd opp, som igjen kan hjelpe med å skape innsikt og forståelse, eller påminnelse om hvordan det er å være ungdom i dag. De hadde premiere på stykket forrige måned og har holdt på 9 måneder fra audition til iscenesettelse, der 6 måneder gikk til å bygge trygghet og tillit.
- Det føles godt og viktig å gi noe tilbake til ungdommene som gjennom pandemien har opplevd gjentatte løftebrudd og har måttet sette livet sitt på vent.
Talentutviklende teater
Hvert år har teateret som mål å engasjere en ung instruktør til å skriver manus og få stykket iscenesatt. I disse produksjonene er det prosessen som har fokus og sluttresultatet er mindre viktig. Frida Fryktløs som settes opp på teateret i år, er et slikt talentutviklingsprosjekt.
- Det er kortreist teater laget av en flink kar som heter Mats Johannessen. Han skrev en veldig fin historie, om et kreativt barn som ikke passer inn i fastsatte system, merkelapper og diagnoser. Det minner oss på at det er viktig å skape rom for å være annerledes. Jeg syns det var en fin og viktig historie å sette opp, forteller teatersjefen.
Nylig hadde de premiere på Charles Dickens´ “En Julefortelling”. De har fått engelskmannen Jason Moore til å skrive manus og gjøre regi på den gamle klassikeren. Og Moore har modernisert stykket med blant annet et bevisst og lekent forhold til kjønn. I Fyllingsdalen Teater sin versjon spilles for eksempel Scrooge av en kvinne.
På programmet for neste år står Jungelboken og Gangsterbestemor. Begge stykkene ble delvis korona-rammet og nå er planen at stykkene skal få spille en fullverdig periode. Om det blir Hakkebakkeskogen utendørs på Fløyen neste år venter de i spenning på å få svar på. Det er kommunen som eier grunnen og som avgjør om de får spille på fjellet neste sommer også. - Det har vært veldig fint å få spille på Fløyen og jeg gjør det gjerne igjen, samtidig vet jeg at jeg ikke når hele befolkningen med stykker som Hakkebakkeskogen og Pippi. Teater kan være fremførende nok og derfor er jeg ekstra stolt av nysirkus-forestillingen Zappzarapp vi gjorde sammen med Festspillene i mai i år. Med den klarte vi å fjerne mange barrierer i forhold til alder, generasjon, språk og kultur. Zappzarapp ga oss muligheten til virkelig å jobbe med publikumsbygging, og det ønsker jeg å fortsette å jobbe mer med sier teatersjef Jørn Kvist.
Frivillighetens verdi
For Jørn Kvist er det helt avgjørende at vi som samfunn forstår viktigheten av det frivillige kulturlivet og verdien i det arbeide det gjøres her.
- De som skal bevilge midler må forstå verdien i mangfoldet og frivilligheten. Det er utrolig viktig den jobben som gjøres i det frivillige kulturlivet i Norge. De skaper felleskap og utvikler samfunnet. Jeg skulle gjerne sett at flere institusjoner i amatør-feltet fikk god og fast finansiering. Det hadde skapt en større stabilitet og kontinuitet og flere kunne sluppet å finne nye løsninger hver gang, sier Jørn før han løper videre til neste post på sitt travle program.
