Metodeskuespill handler i hovedsak om å forstå karakteren og forstå situasjonen i scenen. Uansett hvilke scene man spiller så er det underliggende ting i teksten som gir deg noen tanker om hva for en person dette er. For å finne ut av dette må man ha lest igjennom manus og gjerne svare på de 5 spørsmål som er relevante for å forstå scenen.

1. Hvor er jeg?
2. Hvor kommer jeg fra (langsiktig og kortsiktig)
3. Hva gjør jeg her?
4. Hva er mitt delmål?
5. Hva er mitt behov?

De 5 spørsmålene vil gjøre det enklere å forstå teksten.

Research
Noe av det som kan hjelpe deg å forstå karakteren og finne ut hvem han er, er igjennom research. Er han en lege, er hun en sportsutøver, hva jobber karakteren som? Hvilke forhold har karakteren til rus?
Hvordan er kjærlighetslivet til karakter? Hva er karakterens nærmeste venner? Hva gjør karakteren når han/hun kjeder seg? Hva drømmer karakteren om?

Improvisering
Det å glemme tekst har nesten ingenting å si så lenge du forstår situasjonen, derfor kan improviseringer ofte lede til nye og spennende replikker og levende spill. Et vanlig uttrykk som vi brukte var “bruk det”.
Det som menes med det er, har du en dårlig dag og scenen krever at du er glad, BRUK DET, kanskje finner du ut noe om karakteren som er enda mer spennende enn det å bare være glad I den scenen.

Reaksjoner på følelser
Dersom man får en stor reaksjon, husk at det vi driver med er en lek, ingenting er ekte selv om det føles ekte. Derfor må man alltid være trygg på motspiller og trygg på seg selv. Bli kjent med skuespillerne man
spiller mot, spesielt hvis det er en vanskelig scene. Ofte når man jobber med sansing for å trene opp teknikken kan man få store utbrudd, derfor er det viktig at man rister av seg den følelsen når man er ferdig, ikke la den ligge I kroppen når du er ferdig. Grunnen til at man ikke vil la dem ligge etter man er ferdig er fordi det kan være med å fargelegge hvordan kunsten din blir, hvis du liker å jobbe med ting som sorg, kan det være lett for at kunsten din blir en hjemmefølelse. Så reis deg opp og rist det av deg, se en film, gå en tur, så lenge du kobler er det godt nok. Meditering fungerer også.

Sansing
Noe av det første man begynner å jobbe med er sansing, å gjøre ting som ikke er fysisk til stede om til en følelse du kan kjenne. Når man begynner med sansing, begynner man med enkle ting, en kaffekopp er
vanlig som et objekt, soverommet ditt kan være et sted. Jo mer virkelig sanseopplevelsen er for deg, jo tydeligere vil uttrykket ditt være. Når man sanser kan man også få et uttrykk som gjør at man ikke føler seg I stand til å snakke eller uttrykke seg, derfor er det viktig å legge lyd på det som foregår. Lange, dype trekk helt ned I magen er lurt.
Lær deg gjerne to-tre linjer som du kan repetere. Gjerne en ubetydelig linje fra en melkekartong eller liknende.

Kaffekopp eller rom
– Handler om å se for seg et objekt eller et sted.
– Mer eller mindre for å øve seg på teknikken.

Erstatning
– Handler man å se for seg en person som gir deg en reaksjon til motspilleren, ikke hvem du faktisk
står å spiller med.
– Hvis scenen krever at du ser for deg noen som går deg på nervene, så er det ikke motspilleren som
går deg på nervene, men den du ser for deg.

What if
– Eller magic if.
– HVA HVIS dette hadde skjedd, hvordan hadde jeg reagert.
– Kan være veldig intenst, men åpner også opp for uendelig mange sanseopplevelser.
Uansett hva du opplever; skriv det ned!
Ting endrer seg I livet, det er en fin måte å se hvordan man har utviklet seg.