Dere har kanskje sittet rundt bordet og slengt ut ideer til årets revy. På dette stadiet er alt lov å si, bortsett fra nei. Sånn skal det være. Ja-fasen er gull.

Så kommer fasen der ideer skal eltes videre eller forkastes. Her kan man si nei og drepe elsklinger over en lav sko.

I små, lokale oppsetninger som russerevyer, skolerevyer og revyer laget av ildsjeler, er det nesten alltid positivt å tenke lokalt. Tekstene kan gjenspeile viktige hendelser i nærmiljøet det siste året, og omhandle originaler og andre lokale kjendiser som stikker frem snuten. Hva slår vel en bøtteballett med ordføreren, rådmannen og presten?

Det meste kan funke hvis det blir gjort med teft og en fiffig vri eller to. Publikum vil se noe annet enn det de landsdekkende komikerne presenterer. Likevel blir ikke alltid lokal til latterpokal. Det finnes en veldig tydelig grense mellom lokalt og internt.

Lokalt
Lokalt handler om lokale forhold; premisser publikum har sjanse til å forstå, selv om de ikke kjenner til saken eller vedkommende det spøkes om.

Her kan man etablere premisset ganske enkelt med en kjapp presentasjon i starten av innslaget. En ny vei kan ikke bygges, fordi en sjelden type frosk må vernes. Man finner ikke anbudene på bygging av ny barneskole, fordi de er havnet i makuleringsmaskinen, eller kommunestyret, som aldri får bestemt seg for hvor et nytt helsehus skal ligge. Disse premissene kan enkelt gjøres til sketsjer som publikum kan henge med på.

Scenen kan flomme over av skuespillerne i kostymer som viser sjeldne frosketyper, som «hardtarbeidende kommuearbeiderfrosk», «reality-TV-frosken som ikke ønsker PR» og «den mannlige frosken som får med seg alt konefrosken sier».

Rådmannen kan starte med å makulere papirer, gå over til gardinene som har vært i samme rom som anbudene, for så å avslutte det hele med å prøve å presse en publikummer ned i makuleringsmaskinen, fordi vedkommende har sett sketsjen om de makulerte anbudene.

Kommunestyremedlemmer kan flytte på kulisser, band og publikummere for å finne plass til det nye helsehuset. Her er den lokale hendelsen utgangspunktet for mye moro, ikke selve poenget.

Internt
Internt er når referansene er så smale at kun et fåtall tar poengene i sketsjen.

Det kan være lærerparodien man ikke forstår fordi man ikke kjenner vedkommende. Ferieminnet som er blitt til en sketsj der hele poenget er at en bekjent gjorde noe ufrivillig komisk, eller kanskje har man laget en sketsj der hele ideen er at en av aktørene gjør noe rart fordi det alltid slår an når vedkommende gjør det blant venner.

Når man lager humor må man tenke større enn den enkelte punchline. Tydelighet er et viktig ord.

Når man skal parodiere en lærer, bør man gjøre parodien slik at det er selve lærertypen man parodierer, ikke selve læreren. Er det den strenge læreren? Læreren som er klar for pensjon? Læreren som sovner på plassen sin?

Hvordan kan ferieminnet gjøres generelt, til noe flere kan kjenne seg igjen i? Det som har skjedd med en bekjent må gjerne være krydderet i sketsjen, men ikke selve poenget at vedkommende gjorde det. La det inspirere, ikke definere innslaget.

Det samme gjelder den komiske fakten til en av aktørene i gruppa. Hvordan kan dette være med på å styrke sketsjen? Kan man bygge en tekst eller karakter der det rare er et elegant, komisk stjernestøv over det hele?

Les mer: Hvordan fordele roller i revy

Revy spilles for et publikum. De må gis sjansen til å forstå hva som skjer og hva som skal være morsomt.

Dette betyr selvsagt ikke at alle skal le av alt hele tiden. Smalt er lov, men det er forskjell på smalt og internt.