Møter støtteordningene behovet?
Støtteordningens mål og behovet som det frivillige scenekunstfeltet har er ikke kalibrert.
Pengesekkene er pakket inn i alt for mye byråkrati
- det må bli enklere!
Kulturdepartementet tar beslutninger, uten at vi som kjenner feltet blir spurt om hvordan pengene enklest blir til lokal kulturaktivitet. De organisasjonene som forvalter midlene, utfører oppdraget etter regelverk de har utformet for sin indre saksbehandling. Dette gjør at regelverk står i veien for at aktører får midler som Stortinget har bevilget.
Gjennom vår veiledning til aktører som er i søknadsprosesser og medlemskartlegging så er dette kommet fram:
" Vi i styret ønsker å skape noe her i lokalsamfunnet vårt hvor unge, voksne og eldre amatører står på scenen med hjelp av noen profesjonelle krefter, da er det lite hensiktsmessig å bruke kapasiteten fra å tenke helhetllig til å hakke arbeidet vårt i små biter for at det skal passe for de som sitter på pengesekkene. Det gidder iallefall ikke jeg. Da går jeg heller rundt å tigg på dørene, da treffer jeg iallefall folk!"
" Terskelen senkes for søkere. Kanskje er det på tide å ta fram noe av intensjonene i begrepene som kulturministere har brukt i denne regjering "maktspredning" og "regional styring" - og se om vi kan få midler ut til kunstproduksjon og ikke bygge opp nye administrative enheter"
" Det beste er om det er løpende søknadsfrist. Alternativt er minst to søknadsfrister om høsten, om vinteren og vårsemesteret"
"Det koster det samme for distrikt Norge som for en By som har mye bedre publikumsgrunnlag"
"Ordningene må ikke være komplisere. Mange utlysninger er for spesifikke, vi orker ikke følge pengene men vil heller sette opp det vi har lyst til - og det er å gjøre humor lokalt."
" Syns voksenopplæringsmidler er svært krevende å søke og størrelsen på støttebeløpet omtrent ikke tilsvarer arbeidet vi legger ned. Frifond er vanskelig fordi de er så kontrollerende - føler vi gjør alt feil i kontakt med de. Velger å la være å søke"