1. God planlegging. Dette er det lureste du gjør! Her finner du noen av produksjonslederens viktigste planleggingsverktøy. 

2. Blanding av alder, kjønn og bakgrunn. Å samle personer som representerer et mangfold – både i alder, kjønn og bakgrunn – har vist seg å være fruktbart for samarbeidet og det kunstneriske resultatet. Ikke vær redd for å sette sammen en gruppe med ulike personligheter; grupper som er for harmoniske fungerer ofte dårligere enn grupper med litt friksjon.

3. Kommunisér målet! Jeg liker denne lille historien og bruker den ofte når jeg har kurs:

To menn murer. Så kommer det en tredje mann forbi, og han spør: ”Hva gjør dere?” Den første mannen svarer: ”Jeg legger murstein oppå hverandre.” Den andre mannen svarer: ”Jeg bygger en katedral.”

Hvem tror du opplevde jobben sin som mest givende? Undersøkelser gjort på teamsamarbeid med særlig gode resultater, viser at dersom alle jobber mot samme mål – dersom alle vet at de bygger en katedral – så har dette en positiv effekt på gleden over og framdriften i arbeidet. Det felles målet kan være drømmende, som for eksempel: ”Vi skal lage den mest spektakulære danseforestillingen byen har sett!”, eller målbart som: ”Vi skal selge ut alle fem forestillingene!”

4. Bli-kjent-fest. Gi deltakerne i produksjonen muligheten til å bli godt kjent med hverandre ved å arrangere en bli-kjent-fest eller bli-kjent-middag! Da Oslo-avtalen ble fremforhandlet i 1993 hadde fredsmeglerne Terje Rød-Larsen og Mona Juul en teori om at man ikke bomber de man spiser middag med. Som en del av forhandlingene samlet de derfor partene i konflikten rundt middagsbordet der de fikk prate, le og dele historier om seg selv og sine familier. Nå kan heldigvis de færreste revyer og teaterproduksjoner sammenliknes med krigskonflikter, men det å bli godt kjent øker alltid tryggheten og tillitten i en gruppe, og trygge grupper tør å ta kunstneriske og kreative sjanser sammen.

5. Alle vet hva de skal gjøre. Alle trodde at noen andre gjorde det, derfor ble det aldri gjort. Denne flertallsmisforståelsen skjer dessverre i mange produksjoner. Det er utrolig avgjørende at alle i produksjonen vet hva som er deres ansvar. Dersom det er flytende grenser mellom ansvarsområdene, ender det ofte med at oppgavene ikke blir gjort. Den beste måten å sikre at alle vet hva de skal gjøre, er at du som produksjonsleder lager skriftlige avtaler med alle i produksjonen. I verktøylisten til høyre finner du en mal på skriftlig internavtale her.

6. Alle er like viktige. Noen funksjoner i produksjonene er ofte mer usynlige enn andre. Teknikere eller assistenter har for eksempel en lei tendens til å bli oversett, og her er det produksjonslederens oppgave å sørge for at alle føler seg som en del av produksjonsfamilien. Det kan du gjøre ved å framsnakke og synliggjøre arbeidet deres i plenum, og i tillegg se til at alle får de samme godene, for eksempel at alle får blomster på premieren.

7. Kaffe! Når du lager budsjett, husk å beregne inn midler til kaffe, frukt og kjeks. Det er mye trivsel og omsorg i en så enkel ting som en varm kaffekopp og en kjeks på en lang produksjonsdag. Uansett hvor dårlig tid jeg har eller om produksjonen har egne assistenter, har jeg alltid prioritert å være den som organiserer kaffe til mine medarbeidere.

8. Avklar hvem som har siste ordet. Det er som regel to likestilte sjefer i en produksjon: du som produksjonsleder og instruktøren. Du har ansvaret for det administrative og det økonomiske, og instruktøren for det kunstneriske. Når kunstneriske ønsker kommer i konflikt med de økonomiske rammene, må økonomien overstyre instruktørens ønsker. Det er lurt å avklare dette på et tidlig stadium i prosessen.

9. Ha jevnlige produksjonsmøter. Produksjonsmøtene er ditt viktigste verktøy for god dialog og en oversiktlig prosess. Begynn med faste produksjonsmøter minst to måneder før premieren og få alle i gruppa til å sette av fast tid hver uke til en times produksjonsmøte. Ikke rikk på dette tidspunktet selv om noen ikke kan komme; det er ditt!

10. Ikke alle trenger all info. I mine første prøvende år som produsent sendte jeg ut flerfoldige e-poster hver dag til alle i produksjonen, samtlige e-poster het ”LES MEG!!” eller ”VIKTIG!!”. Dette fikk til slutt en ulv-ulv-effekt som gjorde at mange ikke gadd å lese e-postene. Send derfor ut riktig og fokusert informasjon – og kun til de som trenger det.

11. Arbeid sammen, vær nært hverandre. Ta med deg maskinen og arbeidet ditt og sett deg på kveldsøvingen sammen med de andre framfor å sitte hjemme. Du kan også oppfordre de andre i produksjonen – de som jobber med markedsføring, PR, kulisser og kostymer og annet – til å sette seg under samme tak og jobbe fysisk nært hverandre. Da blir veien kort mellom spørsmål, tilbakemeldinger, beskjeder, ideer og skryt.

12. Ha respekt for at du leder frivillige. Den beste måten å få folk til å jobbe frivillig på, er å la dem gjøre det de har lyst til. La deltakerne i gruppa eller laget gjøre oppgaver de er flinke til og trives med, ikke la kjedelige oppgaver gå på ”tvangsrunde” i teaterlaget. Dersom ingen vil jobbe med å innhente sponsorer, se til andre miljøer for å finne noen som liker akkurat slike oppgaver (men som ikke for alt i verden ville stått på en scene). Du kan for eksempel henge opp en plakat på nærmeste universitet hvor det står ”Elsker du salg og service? Ta kontakt med oss!”

13. Bruk rett spørreord. Dette er denne listas absolutt enkleste tips. Når noen kommer for sent på øving, spør ”Hva er grunnen til at du er sen?” i stedet for å si ”Hvorfor er du sen?” ”Hvorfor” er et angripende spørreord, mens du ved å bytte det ut med ”Hva er grunnen for...” viser at du som sjef gir rom for at det kan være ytre grunner for at ting skjer. For eksempel en buss som ikke kommer.

14. Humor! Bruk masse internhumor, både skriftlig og muntlig. Dersom det kommer fra deg på øverste hold, legger du opp til at resten av produksjonen lettere kan ty til dette enormt enkle og billige virkemidlet.