Per Gynt Teaterlag har base i Sør-Fron kommune, men har medlemmer fra hele Gudbrandsdalen. Dere har holdt på veldig lenge. Kan du si litt om bakgrunnen for teaterlaget, hvordan det hele startet?

I  1989 ble Henrik Ibsens Peer Gynt satt opp ved Gålåvatnet i Gudbrandsdalen, med Svein Sturla Hungnes som regissør. Flere profesjonelle skuespillere ble hyret inn, og det var behov for mange amatørskuespillere. Dette var foranledningen til stiftelsen av Per Gynt Teaterlag i 1992. Vi  har hatt et langvarig samarbeid med det som nå heter Kulturfestivalen Peer Gynt. En kulturfestival som for øvrig er inne på statsbudsjettet nå. 

Vår visjon gikk den gang ut på å skape et teatermiljø som kunne rekruttere amatørskuespillere og andre frivillige til Peer Gynt ved Gålåvatnet, og ta vare på den lokale sagn-tradisjonen. De lokale sagnene og fortellertradisjonen er viktig kulturhistorisk, og gir en ekstra dimensjon til diktverket Peer Gynt, slik som diktverket gir en ekstra dybde til sagnene. 

Så det har vært viktig å ta vare på en kulturtradisjon?
Det har det, men teaterlaget har også hatt som formål å fremme interessen for scenekunst generelt.

Hva vil du si at Kulturfestivalen Peer Gynt  har betydd for regionen?
Enormt mye. Gjennom Peer Gynt ved Gålåvatnet fikk lokale og regionale amatørteatermiljøer og teaterinteresserte en ny og spennende arena for utfoldelse, og tilgang på samarbeid med profesjonelle teaterfolk. 

Og på den annen side har de frivillige vært helt avgjørende for festivalens eksistens?
Ja helt fra starten har det vært nedlagt en formidabel innsats av frivillige ildsjeler. Deres entusiasme og lagånd har vært svært nærværende og merkbar gjennom alle år.

Det virker som om det har vært et svært fruktbart samarbeid, og det har dere også hatt med flere opp gjennom tiden?
Ja, vi har hatt et langvarig samarbeid med Fron kulturskole. Og på den måten har vi jobbet en god del med barn og unge. Dette samarbeidet er nå formelt avsluttet, men det betyr ikke at vi ikke samarbeider fortsatt.

Anne Torill Sperre ( i midten) sammen med ungdommer fra Richmond, England (Nord-Fron kommune sin vennskapskommune) PGT sin teaterutveksling for ungdom

Hvor ofte øver dere?
Vi jobber opp mot spesifikke produksjoner. Da jobber vi ofte en gang i uka, i tillegg til helger. Vi tilpasser øvingshyppighet og mengde til hver enkelt produksjon. Vi leier alltid inn en regissør. Ellers gjør vi alt selv. I våre samarbeid med barn og unge  er foreldre alltid en stor ressurs. De syr kostymer og gjør alt mulig. 

Hvilke stykker har dere satt opp?
Oj, det er mange. 

Kan du nevne noen?
Alice lengter tilbake, Askepott og Heksene av Roald Dahl er noen av  stykkene vi har gjort i samarbeid med Interkommunal kulturskole. Rett og vrangt i Baksia kommune var en storsatsning vi gjorde i 2019. Stykket er skrevet av dramatikeren Pernille Dahl Johnsen som også hadde regi på stykket. Det siste vi gjorde var En midtsommernattsdrøm av Shakespeare. Vi brukte en versjon som var oversatt for Hålogaland Teater av Ragnar Olsen.

Hvordan er alderssammensetningen i teaterlaget i dag?
Det er hovedsakelig voksne – også noen seniorer som har vært med lenge. Det har vært tungt å rekruttere folk etter pandemien. Noe har endret seg.

Ja, jeg tror det merkes overalt både innen kulturnæringen og andre steder. 
Ja det har vært tøft for mange.

Hva er din rolle i teaterlaget?
Jeg er leder for teaterlaget, det har jeg vært  i snart ti år.

Så du har vært produksjonsleder på prosjektene dere har gjort?
Det har hendt at vi har leid inn profesjonelle for å være produksjonsleder for enkelte prosjekter, men jeg har også vært produksjonsleder ja.

Det høres krevende ut med, til tider, så mange involverte.
Det kan være det,  men vi bygger  videre på en kompetanse som er opparbeidet over tid – og vi lærer fra gang til gang. Det at vi har hatt samarbeid med proffe produksjonsledere har også økt vår kompetanse veldig. Vi merker at vi gjør mye riktig etter hvert.  

Har du gjort noe annet også?
Jeg har jobbet mye med barn og ungdom. Det hender også at jeg står på scenen – når det er behov for det.

Hvorfor teater?
Jeg har hatt en lidenskap for teater siden jeg var barn. Det er noe med samholdet. Det å få til noe sammen og så vise det for folk. Jeg er veldig stolt av det vi har gjort. Så er det  noe med det  å bli kjent med mennesker jeg aldri ville møtt ellers. Og  man er ikke så opptatt av hva folk gjør, hva de jobber med og så videre. Fokuset er på det vi gjør sammen, i prosessen og selve produktet. 

Hvordan tenker dere rundt det å skape teaterforestillinger, hvilke verdier legger dere til grunn?
Vi er veldig opptatt av å være inkluderende – at vi finner en plass til alle uansett. 

Tror du denne inkluderings-tankegangen er en suksessfaktor i og med at dere har holdt på lenge og gjort mye?
Absolutt. Det skal være et trygt og godt sted å være for folk. Et sted der man blir sett for sitt bidrag uansett hva det er.

Gjør dere noe annet enn å produsere forestillinger?
Vi har  kurs og samlinger. Og så tar vi på oss lokale oppdrag, for eksempel deltagelse på lokale vikingdager. Det er givende å bidra i lokalsamfunnet. Det er et rikt kulturliv her. Det er stadig nye arrangementer på trappene. Kultur fungerer som lim i et samfunn. Og her er musikk også viktig selvsagt. Vi bruker mye musikk i forestillingene våre. Dans har også blitt en betydelig faktor etter hvert. Mange barn og unge er opptatt av det. Det er et sted som heter Loftet dansestudio i nabokommunen vår, og de har virkelig dratt opp interessen for dans som uttrykksform for alle. Den videregående skolen her har musikk og danselinje – og nå skal danselinja legges ned. Det er så synd! Teaterlaget brukte en elev derfra som koreograf på siste forestilling, En Midtsommernatts Drøm, og hun var utrolig dyktig.

Hva er det beste med å jobbe med Per Gynt Teaterlag?
Når vi jobber sammen  tenker jeg ofte at ”det er dette som er livet” selv med alle bagatellene som går galt. For det gjør det jo. Folk som glemmer eller kommer for seint til øving. Problemer med teknikk eller noe annet som bare må løses der og da. Så finner vi løsninger sammen. Det gir en dimensjon å skape noe. På tvers av alder. Det er så givende. Det er alltid spennende å samarbeide med andre teaterlag. Utveksle skuespillere. Lys lyd. Det vil vi gjøre mye av fremover. Jeg vil også gjerne nevne at vi har samarbeidet en del med ungdomslaget Henrik Wergelands minne, et relativt stort teaterlag på Fåberg ved Lillehammer.

Men samarbeid er holdningen?
Absolutt. Vi samarbeider gjerne med andre. Vi har god kompetanse på det gjennom mange års erfaring. 

Hva vil du si er betydningen av å være et aktivt teaterlag over tid?
Det å være et teaterlag som har holdt på over tid bygger en kompetanse. På mange områder. Både på og av scenen. En stor del av det å lede et teaterlag er faktisk å kunne søke midler og vite hvor en skal søke. Dette gjelder både midler for å holde kurs og for produksjoner. Her blir en aldri utlært. Det er viktig for meg å si at vi har hatt en stabil gjeng i styret, og der utveksler vi kompetanse. Vi samarbeider og fordeler oppgaver oss i mellom, så jeg har ikke vært alene om dette. Vi jobber i et felleskap. 

Fellesskap der også?
Ja.

Er det noe annet du vil nevne, sånn til slutt?
Ja, den lokale banken her, Sparebank 1 Gudbrandsdalen, er veldig raus. De er opptatt av å støtte det lokale kulturlivet, inkludert idretten. Det er noe vi setter stor pris. At det finnes midler man kan søke på, både statlige og andre, er avgjørende for at det skal være et rikt kulturliv i Norge. 

Etter å ha snakket med Anne Torill Sperre tenker jeg at Per Gynt Teaterlag nettopp er et eksempel på hvor store positive ringvirkninger et rikt kulturliv har for lokalsamfunnet. Det slår meg også at deres tankegang rundt samarbeid og inkludering virker å være bærebjelkene i deres lange liv som teaterlag.