ESC på scenen
For å bli tatt opp i ESC-kompaniet må du være på et høyt danseteknisk nivå og ha sterke kreative evner. Kostymedesign: Silje Sandodden Kise. Foto: Thor Brødeskift
Inspirasjon

Suksess med utvidet horisont

Tanken bak ESC-ungdomskompani for samtidsdans har alltid vært ambisiøs, og med et godt fundamentert samarbeid har de lyktes med å utvide horisont og rekkevidde. Fra å være et lokalt initiativ i Bergen har det nå blitt et regionalt kompani med aktivitet i Vestland fylke og utlandet. Gjennom intervju med produsent Sølvi Katrine Andersen skal vi i denne reportage komme oss nærmere kompaniets historie og vei til suksess.

Springbrett for unge dansere og koreografer 

At kompaniet er et springbrett for dansere har de fått bekreftet mange ganger. Regionen har et sterkt dansemiljø og flere av danserne slik som Brita Grov, Oda Brekke og Sara Torsvik Røisland som var med de første årene til ungdomskompaniet har nå flyttet tilbake til Bergen og jobber nettopp som koreografer. 

I 2019 tok Bergen Dansesenter over driften av kompaniet og har produsent i 20% fast stilling. For Bergen Dansesenter har det vært viktig å fokusere på at ESC-ungdomskompani er et talentuviklende tilbud for sterke, unge dansere før utdanning. I tillegg er det en viktig arena for koreografer å få jobbe med en kunstnerisk idé for et større ensemble. Er du frilans-koreograf, som de fleste koreografer er i Norge, er nemlig det å få jobbe med en stor gruppe utøvere, mangelvare. 

Kompaniet får støtte fra store aktører som Vestland fylke, Bergen kommune, Norsk kulturråd og fra Komponistfondet til aktuelle verk. 

Om ESC-kompaniet
 

ESC-ungdomskompani for samtidsdans er et tilbud til unge i Vestland fylke med talent og interesse for samtidsdans. Hvert år blir det rekruttert 10-15 dansere i alderen 14-19 år gjennom en opptaksprøve. For å bli tatt opp i kompaniet må du være på et høyt danseteknisk nivå og ha sterke kreative evner. Ungdomskompaniet har som mål å gi unge talenter et springbrett til fremtidig karriere som samtidsdansere og gi arbeidsmuligheter til frilanskoreografer.

 

Trekkplaster for store navn 

Koreografer som Alan Lucien Øyen, Felix Mathias Ott, Marit Loe Bjørnstad, Ann Terese Aasen og Sigurd Johan Heide har koreografert for kompaniet. Nå har de nettopp hatt premiere på årets produksjon som heter Vestigia. Verket er det Anna Einemo Frøysland som har koreografert og Christian Wallumrød har komponert ny musikk til stykket. 

Det er store navn - hva har dere gjort for å kapre disse? 

- Jeg tror mye av svaret ligger i at vi har godt samarbeid med flere ulike aktører som støtter og drar samme vei, også er det selve “bedriftsmodellen” som funker godt for miljøet, sier produsent Sølvi Katrine Andersen og fortsetter;

- Vi sender ut en open call til koreografer tidlig på året. Koreografer må søke med en kunstnerisk idé. Grunnlag for utvelgelsen er den kunstneriske idèen så vel som at søker kan vise til driv og gjennomføringsevne. Koreografen får bestemme hvem hun eller han vil ha med i kunstnerisk team og velger selv ut dansere gjennom en audition.

Dansere på scenen
Fra forestillingen Vestigia. Kostymedesign: Silje Sandodden Kise. Foto: Thor Brødreskift

Som nevnt har samarbeid bestandig vært en sentral del av kompaniets utvikling og har bidratt til skapelsen av et større og sterkere nettverk samt gitt erfaring for nye dansere i feltet. Sølvi utdyper;

- Ja, vi har lenge hatt et samarbeid med BIT Teatergarasjen og Carte Blanche. Koreografene blir valgt ut av en jury bestående av kunstnerisk leder fra både Carte Blanche, BIT Teatergarasjen, Bergen Dansesenter og en representant fra det frie scenekunstfeltet. Hvert andre år får ESC ha sin premiere under den internasjonalt anerkjente biennalen Oktoberdans.  Når danserne er valgt ut er det klart for å planlegge de fire ukene med prøver. Prøvene blir holdt i ferier og helger. Prøvene holdes på Bergen Dansesenter og de danserne som har lang reisevei får støtte til reise så langt midlene rekker. Danserne får ingen betaling, men masse erfaring, kreditering og attest samt nettverk.

Historie

Kompaniet har eksistert siden 2008 og ble stiftet at Camilla Skrede Johannessen, Monica Reksten og Cecilie Ravndal Nilsen. I 2018 vant kompaniet og produsent Camilla Skrede Johannessen Bergen Teaterforenings pris Rampeløkten for at de i 10 år har utgjort et viktig kulturtilbud for unge amatører og en tydelig arena for rekruttering til et aktivt, profesjonelt dansemiljø i Bergen.

Strekker seg lenger 

Nå er ambisjonen å få til et samarbeid med lignende ungdomskompani der kompaniene kan møtes og se hverandres forestillinger, samt utveksle erfaringer og praksis. 

- Vi skulle gjerne ha vist forestillingene våre utenfor Vestland fylke. Men turnering blir det uansett. For det første har vi ungdommer fra hele fylket. For å få til det avholder vi audition både i Bergen og Sandane. I fjor hadde forestillingen “Vi er det vi sier, men også det vi ikke sier” koreografert av Sigurd Johan Heide, premiere på Voss under Osafestivalen. I år skal kompaniet til Sandane og Lærdal. Også har vi vært på Færøyene med forestillingen som Sigurd Johan Heide koreograferte. Det var stort.

- Dessverre kunne ikke Sigurd være med selv til Færøyene. Han ble liggende hjemme med korona. Det var forferdelig trist og vi savnet han fryktelig. Han er så utrolig god med ungdommen. Men det var nok heldigvis en stor opplevelse for de unge danserne. De fikk vise forestillingen på Nordens Hus, delta på en workshop med et færøysk kompani som heter Riva dansekompani og møtt ungdom som driver med tradisjonell færøyisk sangdans, Ung Dansi. Det er ikke et stort dansemiljø på Færøyene, men de har dansekompaniet Riva og store ambisjoner om å skape et levende dansemiljø. Om det blir tur til Færøyene igjen gjenstår å se. Det er krevende å få støtte til et såpass stort reisebudsjett, men vi lager alltid en turné for hver forestilling. Det er viktig for å kunne gi de unge danserne en reell erfaring med hvordan det er å jobbe som danser, forteller Sølvi engasjert.

ESC-kompaniet er et bra eksempel på hvordan store ambisjoner kan gjøres til virkelighet hvis man utnytter nettverket og potensialene i dansefeltet. Kompaniets historie kan forhåpentlig inspirere andre dansegrupper til å forfølge nye mål og utvikle feltet enda mer. 

 

 

Målgruppe
Relatert artikkel

Abonner på vårt nyhetsbrev