Husk at du ikke trenger å finne svar på disse spørsmålene alene. Denne artikkelen gir deg ni punkter som kan hjelpe deg til å skape den forestillinga du alltid har drømt om å skape. Det det i bunn og grunn handler om er å finne et felles arbeidsspråk som alle forstår og som kan brukes slik at dere kan arbeide tettest mulig i prosessen fram mot forestilling. Og hvordan gjør man det?

Et felles språk
Det finnes så uendelig mange inspirasjonskilder der ute som du kan se til i ditt eget kunstneriske arbeide. Ikke vær redd for å bruke teknikker, øvelser og metoder som andre har utviklet. Men lag deg en oversikt, eller en plan, der du skisserer dine mål; hvilken forestilling skal du lage og hvordan kan du benytte de ulike teknikkene for å nå dit?

En av de pionerene jeg selv har latt meg inspirere av er koreografen Mary Overlie, som på 1970-tallet startet utviklingen av metoden Viewpoints. Senere er metoden videreutviklet av instruktørene Ann Bogart og Tina Landau. Den er rett og slett et fleksibelt og lett tilgjengelig arbeidsspråk man kan bruke for å skape – og se –  forestillinger. Metoden kan uten problemer overføres til alle former for scenisk arbeid, også til utvikling av revyforestillinger.

I Viewpoints gis skuespilleren rom til å arbeide med og utvikle sansene sine ved å fokusere på én bestemt ting om gangen. Slik utvikler skuespilleren grunnleggende kroppslig erfaring i alle enkeltelementer som til slutt danner en helhet; den ferdige forestillinga. Når ensemblet gjennomgår en slik modningsprosess som det å skape et felles språk er, gjenspeiler det seg ofte i et tydelig og stilsikkert uttrykk i selve forestillinga.

Viewpoints’ hovedfunksjoner:

1. Treningsteknikk: Skuespillere og instruktører kan bruke metoden for å bygge et godt ensemble og for å skape bevegelse og dynamikk på scenen.
2. Verktøykasse: Metoden inneholder begreper for bestemte bevegelsesprinsipper. Dette gir ensemblet et felles språk for hvordan og hva vi skal skape på scenen.
3. Fokus: Metoden gir deg ni punkter som du kan rette din oppmerksomhet mot når du skal finne og skape selve strukturen eller dramaturgien i forestillinga. 

Bogart og Landau sin bok The Viewpoints Book er en lettlest og praktisk guide til metoden som godt kan tas med inn i prøverommet.

Lista under er en kort gjennomgang av de ni punktene som utgjør Viewpoints. Vi kan kalle disse punktene for ”fysiske kvaliteter” eller ”veivisere” som vi alle kjenner og omgir oss med til daglig, selv om vi kanskje ikke tenker så mye over dem. Gjennom å rette oppmerksomheten vår mot disse kvalitetene, får vi en spontan og intuitiv arbeidsmåte som kan hjelpe oss i arbeidet vårt som skuespillere og instruktører.

Viewpoints og tid 

• Tempo: Tar for seg hvor sakte eller fort en handling gjennomføres på scenen.
• Varighet: Tar for seg hvor lenge en handling eller en sekvens av handlinger mellom skuespillere varer.
• Kinestetisk respons: Din impulsive reaksjon på en lyd eller bevegelse som skjer i rommet.
• Repetisjon: 1) Intern repetisjon tar for seg hvordan du repeterer dine egne bevegelser. 2) Ekstern repetisjon tar for seg hvordan noen av de andre viewpointskategoriene utenfor deg selv, for eksempel tempo eller form, repeteres. 

Viewpoints og rom

• Form: Tar for seg kroppens linjer i rommet, og hvilke konturer eller skisser kroppen skaper. Man forholder seg til runde og firkantede former. Disse formene kan enten være stasjonære eller forflytte seg rundt i rommet. I tillegg kan formene opptre enten som A) kroppens form alene i rommet, B) kroppen og kategorien arkitektur som sammen skaper en form, eller C) kroppen som sammen med andre kropper skaper en form.
• Gest: Er bevegelse med én eller flere deler av kroppen, for eksempel hånden, øynene, mage etc. Gest er form med en begynnelse, midte og slutt.
• Arkitektur: Tar for seg det fysiske rommet du er i og hvordan det påvirker dine bevegelser; den konkrete bygningsmassen, rommets tekstur som treverk, betong etc, lyskildene i rommet, fargene i rommet og lydene som er i rommet.
• Romlig relasjon: Tar for seg avstanden mellom tingene på scenen, spesielt avstanden mellom en kropp og en annen, eller avstanden mellom en kropp og flere kropper eller avstanden mellom kropp og arkitektur.
• Topografi: Tar for seg det landskapet, gulvmønstret, som skuespillerne skaper med bevegelsene sine gjennom rommet i løpet av for eksempel forestillinga.

Hvert av punktene ovenfor er ment å arbeides grundig med, gjerne under ledelse av en regissør. For hvert punkt man prøver ut fysisk på gulvet, bør man sette av tid til å snakke sammen i ensemblet om hvilke forskjeller man opplevde. Skriv gjerne ned det dere snakker om. Dette kan være viktig informasjon som kan bakes inn i manus eller koreografi.

Hvis vi ser nærmere på overskriften viewpoints og tid, og punktet om tempo. Her kan skuespillerne teste ut hvilke endringer som oppstår om man går sakte eller fort gjennom rommet, hva som oppstår om man stopper og hilser på hverandre sakte eller fort, hvilken historie som kommer fram om man lukker en dør sakte eller fort osv. Noe så enkelt som å arbeide med hverdagslige handlinger utført på ulik tid kan gjøre historien i forestillinga tydeligere og mer spennende.

Gevinsten ved å bruke tid på å finne ensemblets felles språk når dere skal utvikle konseptet deres vil komme i form av troverdige og dynamiske forestillinger. Se på det som god planlegging og god utnyttelse av tid. Jeg utfordrer deg til å prøve!

Kilder:
www.sixviewpoints.com
The Viewpoints Book: A practical guide to viewpoints and composition (Ann Bogart og Tina Landau, Theatre Communication Group, NY, 2005
www.siti.org