Del to av humorformelen handler om å la seg inspirere av irritasjon. Her er Turnrevyen, som vant Beste tekst med sketsjen "Samisk politi" i NM i revy 2011. Foto: NRF/Tor Ivar Viken.
Del to av humorformelen handler om å la seg inspirere av irritasjon. Her er Turnrevyen, som vant Beste tekst med sketsjen "Samisk politi" i NM i revy 2011. Foto: NRF/Tor Ivar Viken.
Humor

Det er lov å la seg irritere

Humor bør ha et snev av irritasjon i seg. Her er del to av vår humorformel.

Vi har tidligere sett på hvor viktig et tydelig mål for humoren er. Man må være bevisst på hva det er man skriver om, og hvilket publikum det er man skriver for. I tillegg skal man finne en balanse der man er spiss og universell samtidig.

Les saken: Hva er målet med teksten?

Er man tydelig på hva sketsjen handler om og på hva målet er, vil man mer effektivt kunne nå det overordnede målet: Å få publikum til å le.

Det andre elementet i Mark Shatz og Mel Helitzers humorformel «THRESS» (target, hostility, realism, exaggeration, emotion og surprise), er fiendtlighet. Et bedre og mer beskrivende norsk ord, er nok irritasjon.

Irritasjon 

Shatz og Helitzer skriver i «Comedy Writing Secrets» at ridicule i humor staves ridicruel. Dette betyr likevel ikke at humoren skal være slem. Hostility handler om den irritasjonen som ligger til grunn for mange gode vitser. Komikk handler om å gi publikum en følelse av overlegenhet. Vi er bedre, smartere eller klokere enn karakterene på scene og skjerm.

Det finnes nok av ting å irritere seg over i hverdagen. Shatz og Helitzer nevner autoriteter, penger og forretninger, familieforhold, angst, teknologi, og «vi og dem» som eksempler.

  • Autoriteter 

Latterliggjøring av autoriteter ser vi hele tiden. «Nytt på nytt» er et av de fremste eksemplene, det samme er 5080 Nyhetskanalen, Norske Grønnsaker og NRK Satiriks. De bedriver satire. I Bokmålsordboka defineres satire som «vittig spott, latterliggjøring», og «diktverk som håner og latterliggjør menneskenes dårskap og laster». Her er det ofte offentlige personer og autoriteter på forskjellige områder som er målet for latterliggjøringen.

Parodi er en ofte anvendt form i satiren og kan deles inn i tre: imitasjon, parodi og travesti. Imitasjonen er en korrekt etterligning, parodien er latterliggjøringen og travesti er, ifølge Store norske leksikon, en «spottende, latterlig eller uærbødig etterligning». Uærbødig betyr respektløs. I podkasten «Rønning» forklarte Jon Niklas Rønning travesti som det å rive i filler den som parodieres.

  • Penger og forretninger

Penger og forretninger kan både være noen privat og offentlig. Enten kan det være de økonomiske utfordringene de fleste av oss kan kjenne på – at man har for lite eller for mye av det, og alle problemene penger kan bringe med seg –, eller når pengene parrer seg med autoritetene, når griskhet blir født. Penger er makt, makt korrumperer -  kjør parodi eller travesti.

Det trenger likevel ikke være satire eller autoritetskritikk når man tøyser om penger og forretninger. «Pengegaloppen» handler om vårt forhold til penger. Poenget er at penger er noe som ofte skaper irritasjon og kan være inspirasjon for god komikk.

  • Familie

Familieforhold har vi vært innom tidligere i en artikkel her på Scenefolk. Tenk alle de tilfellene der det familiære skaper gode, komiske historier. Når du skal holde en tale i et utdrikningslag, bryllup eller i et 75-årslag, er det ofte historiene med snev av følelse av overlegenhet og irritasjon man trekker fram. Husker du den gangen pappa gjorde det og det på ferie? Er det ikke morsomt med alle uvanene til svigermor, selv om de er grenseløst irriterende? Og hvem har ikke opplevd alle de søte tingene en kjæreste gjorde i starten, som ikke er like sjarmerende etter fjorten år?

Det er nok av ting i familien som skaper irritasjon og gode vitser. Bare husk å gjør irritasjonen universell slik at de fleste kan kjenne seg igjen i den. En internt historie fra din innerste krets er sjelden morsom for de som ikke kjenner den det gjelder.

I sketsjen "Ei knakanes god historie" har nok Gamangutane latt seg inspirere av folk som aldri kommer til poenget. Her fra NM i revy 2017. Foto: NRF/Tor Ivar Viken.
I sketsjen "Ei knakande god historie" er Gamangutane inspirert av folk som aldri kommer til poenget. Foto: NRF/Tor Ivar Viken.
  • Angst

Angsten er frykten for noe. Shatz og Helitzer beskriver det også som øyeblikket når vi oppdager at livet ikke alltid er som i eventyrene. Det er ikke alltid en lykkelig slutt på ting. Angsten kan være frykten vi irriterer oss over ved oss selv eller hos andre.

Det kan være frykten for å ikke passe inn, frykten for å ta feil, frykten for at virkeligheten ikke lever opp til drømmene, eller frykten for å dumme oss ut, for å nevne noe. Her kan man enten spille på frykten, eller å skape karakterer og situasjoner der publikum ser det de frykter skje på scenen. Igjen kommer vi inn på følelsen av overlegenhet. Vi frykter det vi ser, men det er heldigvis ikke oss det skjer med. Vi er bedre enn dem, er vi ikke? Oi, sann, der var det en ny frykt.

  • Teknologi

Teknologi er noe vi omgir oss med nesten hele tiden, og det er kanskje også en av de viktigste årsakene til irritasjon. Hvor mange ganger har du ikke krangla med BankID? Sett Power Pointer med altfor mye tekst og overganger? Opplevd at PCen må oppdatere seg når du har det travelt? At den ikke vil koble seg opp mot projektoren? At en ny og ukjent lampe på dashbordet lyser?

Lånkerevyen hadde for noen år siden en sketsj der de fleipet med Snapchat ved å la to malere sende malte snaper med sendebud til hverandre. Hvorfor har vi et medium der vi viser bilder som vises en kort tid, for deretter å forsvinne? Er det ikke ganske irriterende?

5080s sketsj om sønnen som kommer hjem på juleferie og må hjelpe mor med telefon og ruter, er allerede blitt en klassiker. Her er irritasjonen over teknologi koblet sammen med familieforhold

  • Oss og dem

Frykt og fordommer er god grobunn for humor. Mennesker er sosiale vesener. Vi liker å forholde oss til våre grupper. Velkjente temaer er forskjellene mellom skoler, generasjoner, arbeidsgrupper, folkeslag og kjønn.

I «Tusseladden», kåret til beste tekst i NM i revy 2001, er nettopp «oss og dem» tema. Den handler om frykten nordmenn har for andre kulturer, men også om den norske tusseladden som frykter at han har mistet sin misjon og funksjon. Dermed handler den også om angst.

Se sketsjen: Tusseladden (link til Humorportalen.no)

Hvorfor fiendtlighet?

Men hvorfor fiendtlighet og irritasjon? Ja visst oppstår ofte vitser fordi vi irriterer oss over noe, men hvorfor er det viktig? Vi som har sett mye humor, for eksempel på revyfestivaler rundt om i landet, vet at gode sketsjer kan skrives uten irritasjon.

En mulig forklaring kan være at fiendtlighet og irritasjon skaper en nerve i komikken. Poengene er ikke bare for poengenes skyld. Man har ikke bare brukt en misforståelse og spunnet videre på den. Med irritasjonen er det en spenning der, en konflikt, en reaksjon på noe som ligger mellom punchene. Det skaper en følelse av et oppriktig engasjement.

Derfor er nok irritasjon et mer passende ord enn fiendtlighet. Det bør ligge noe som irrer, mest i tekstforfatterens penn, men kanskje også hos tilskueren, noe som ofte resulterer i, igjen, følelsen av overlegenhet overfor de komiske karakterene på scenen.

 

Abonner på vårt nyhetsbrev