Fra "Olav den Heldige og lykkesverdet", Kulåsparken i Sarpsborg, sommeren 2015. Foto: Anders Holstad Lilleng.
Fra "Olav den Heldige og lykkesverdet", Kulåsparken i Sarpsborg, sommeren 2015. Foto: Anders Holstad Lilleng.
Tips & triks

Humorkritikk for nybegynnere

En anmelder må være forutsigbar, men ikke forutinntatt. I denne artikkelen får du hjelp til å komme i gang som humorkritiker.

Kritikk og anmeldelser er noe som engasjerer og forarger. Det debatteres stadig om vi bør ha anmeldelser i det hele tatt, samtidig som få ting gjør aktører og tilhengere så lykkelige som et godt terningkast å putte på plakaten.

Her på SceneFolk kan du lese om hvordan man skriver en teaterkritikk, om hvorfor vi bør ha revykritikk og om kritikerens møte med den røde tråd. Men, én ting er å lese om hvordan man skal skrive en anmeldelse. En annen ting er å faktisk skrive den.

Lesing og skriving gjør mester
Det er i bunn og grunn ingen ting som skiller det å anmelde profesjonelle aktører fra det å skrive om ildsjeler med hjerte for humor. Den store forskjellen er målgruppen for teksten. I større aviser kan man være mer faglig og detaljert, ettersom de ofte er for de spesielt interesserte. I mindre aviser må en tekst nå bredest mulig.

Det første du bør gjøre før du skal begynne å skrive anmeldelser, er å lese så mange anmeldelser som mulig. Da finner du ut hva du synes fungerer og hva du savner. På den måten kan du gjøre deg opp en mening om hvordan en anmeldelse bør skrives.

Deretter bør du skrive masse. Skriv om filmer du ser og show du er på. Det handler rett og slett om øvelse - og det fører som kjent til mester. Ved å skrive oppdager du hvor vanskelig det er å skrive noe flest mulig vil synes er interessant. Man skriver for lesere man ikke kjenner eller har noe til felles med. 

Anmeldelsens fem elementer
Den britiske filmkritikeren Mark Kermode mener at en anmeldelse bør bestå av følgende fem elementer: Mening, beskrivelse, kontekstualisering, analyse og underholdning. Det er en god tommelfingerregel.

  • Mening er nærmeste innlysende. Teksten skal presentere din mening. Så kan det diskuteres om anmelderen skal være helt subjektiv, mest mulig objektiv eller et sted midt imellom. Poenget er at den skal presentere anmelderens mening om forestillingen. Mer om det senere.
     
  • Beskrivelse er en presentasjon av forestillingens form, innhold og tematikk. Her er det viktig å ikke bli for detaljert. La oss si at du skal anmelde en revy, som gjerne består av overraskelser. Disse må ikke avsløres. Det er heller ikke interessant å få et produkt beskrevet i detalj. Ha derfor med så lite som mulig. Det viktigste er at leseren skjønner hva som har skjedd på scenen.
     
  • Kontekstualisering betyr at anmelderen må sette forestillingen inn i en sammenheng. På den måten kan leseren lettere forstå hva den handler om og om den kan være av interesse. Finnes det andre artister man kan sammenligne med? Tidligere forestillinger av samme aktør? Andre former for humor? Ser man noen tematiske tråder som går igjen fra tidligere?
     
  • Analyse er å se på hvorfor man har havnet på det terningkastet man havnet på. Hva fungerte? Hva fungerte ikke fullt så bra? Heller ikke her bør man bli for detaljert. Man feller dom over noe leseren ikke har sett. Derfor skal en anmeldelse kun gi et inntrykk om dette er noe man bør se eller ikke. Det er også en tilbakemelding til aktørene, selv om leseren skal være målgruppen. En anmeldelse skal ha en pedagogisk side, samt åpne for diskusjon. Det kommer inn her.
     
  • Underholdning er også viktig. En anmeldelse skal være underholdende, slik at leseren ikke mister interessen. Det betyr ikke at man skal være ufin og slenge ut stygge karakteristikker. Det handler om å skrive godt, variert og levende, samt å engasjere.

Var det morsomt?

Vil du vite mer?

Dersom du vil lese mer om det å skrive anmeldelser, anbefales:

  • "The Good, The Bad and The Multiplex: "What's Wrong With Modern Movies" (2011)
  • "Hatchet Job: "Love Movies, Hate Critics" (2013) av Mark Kermode,
  • "Mørkets øyne: filmkritikk, vurdering og analyse" av Anne Gjelsvik (2002).

Hvilke vurderingskriterier bør så anmelderen jobbe etter? Det er vanskelig å hugge et sett faste regler i stein, men originalitet, energi, flyt, forutsigbarhet, overraskelser og levering er elementer som bør vurderes.

Men husk: At noe er uoriginalt i form eller innhold trenger ikke bety at det er dårlig. Det kan være et bevisst kunstnerisk valg. Det samme med forutsigbarhet. Da må man se på hvordan gruppa bruker det velkjente og det forutsigbare som grep.

Er det morsomt, er selvsagt også et spørsmål anmelderen må stille seg etter endt premiere. Wesenlund sa en gang at «humor er det jeg ler av». Likevel bør ikke antallet ganger anmelderen lo selv bli for viktig i en dom. Det kan være en vellykket produksjon selv om ikke avisens utsendte datt av stolen.

En anmelder må være forutsigbar, men ikke forutinntatt. Å anmelde handler ikke om anmelderen. Det handler om de som anmeldes og om de som leser den.

Målgruppe

Abonner på vårt nyhetsbrev