stemmeoppvarming øvelser Julie Støp Husby
Sangteknikk

Hva kjennetegner en god stemmeoppvarming?

De fleste som en gang i livet har vært med i en teateroppsetning, enten på amatørplan eller profesjonelt, har på et eller annet tidspunkt befunnet seg midt i en felles stemmeoppvarming. Man står i en ring og lager aaa- og iii-lyder. Men, hva er egentlig poenget?

Å varme opp stemmen kan virke som et diffust fenomen. De fleste av oss bruker stemmen aktivt hele dagen, så når vi kommer til øvelse i teatergruppa eller forestilling av musikalen på kvelden er egentlig apparatet vårt relativt varmt. Allikevel er stemmebruk på teater og stemmebruk når vi synger annerledes for kroppen enn dagligtale. Det kan sammenlignes med å gå kontra å løpe; du trenger ikke oppvarming for å gå til jobben om morgenen, men det er gunstig å tøye ut litt først og kanskje gjøre noen målrettede styrkeøvelser i ny og ne om du planlegger å bli god til å løpe lange distanser.

I tillegg er en felles stemmeoppvarming et godt samlingspunkt for et ensemble, en måte å samle konsentrasjonen på før øvelse/forestilling og en mulighet til å synge og lytte seg samstemte.

Vanlig feil 
En god stemmeoppvarming skal myke opp muskulaturen i og rundt stemmebåndene, fjerne eventuelle spenninger, bevisstgjøre pusten og framfor alt sette kroppen og hjernen i riktig spor for å produsere den mer krevende typen lyd stemmen ofte må lage på scenen. Det være seg om det er sang eller scenetekst som skal leveres.

En vanlig feil mange, både profesjonelle og amatører, gjør, er å varme opp for lenge – eller å ha en oppvarming som i prinsippet består i å bare lage lyder som ligner på de man senere skal lage på scenen. Eksempelvis kan man stå lenge og synge lange sangleker og skalaer, når man i stedet kanskje burde ha gjort færre, mykere og mer konkrete øvelser som forbereder stemmen på at den snart skal synge. Se for deg en som skal løpe maraton: Hun varmer opp kroppen med tøying, lett jogg og konkrete forberedelsesøvelser. På samme måte som en maratonløper ikke varmer opp med å løpe noen kilometer, er det lite hensiktsmessig for en sanger å varme opp med å bare synge noen sanger.

Forslag til oppvarming
Så, hva kan vi gjøre i stedet? Det finnes like mange individuelle stemmer som det finnes oppvarmingspreferanser, men det er allikevel mulig å lage en liten sjekkliste med punkter man kan forholde seg til. Under følger et forslag til oppvarming, med rekkefølge og øvelsesforslag. Alle skalaforslag noteres ut ifra C-dur, men kan selvfølgelig synges over hele registeret.

1. Kroppen og muskulaturen i ansikt, nakke, hals

Begynn med noen lette skulderruller, forover og bakover. Det kan også være gunstig å strekke de lange sidemusklene i nakken; dette gjør du ved å lene hodet mot høyre skulder, mens du aktivt jobber med å tenke venstre skulder nedover. Legg forsiktig høyre hånd på hodet, kjenn en god strekk, før du bytter side.

Gi deg selv en lett massasje, der du fokuserer på skuldre, hals og kjeven. Målet er å få i gang blodsirkulasjonen. En massasjesirkel er ikke gunstig, ettersom man da spenner seg for å massere en annen, mens man selv blir massert.

Strekk også litt på tunga: strekk den ut så langt du kan og legg den rolig inn igjen. Gjenta noen ganger. Det er også lurt å «blafre litt» med tunga.

Gjør rolige, myke tyggebevegelser – som at du tygger noe mykt og seigt. Bruk gjerne mer ansiktsmimikk enn nødvendig; gjør bevegelsen stor.

2. Legge på stemme

Fortsett med tyggingen, men legg nå på en myk «mmm»-lyd i et register som føles behagelig for deg. Lyden skal føles avspent, myk og ikke kreve noen anstrengelse. Varier litt i leie mellom lysere og mørkere toner, men ikke press deg i noen retning. Tenk at stemmen bare skal få flyte fritt.

Etterhvert kan du gå over til en stemt v-lyd. Tenk at bevegelsen starter i mellomgulvet, og kjenn hvordan støttemuskulaturen rundt solar plexus aktiveres av den stemte v-en. Her kan du begynne å gli mer opp og ned i registeret, fra mørkt til lyst, lyst til mørkt. Igjen: stikkordet er avspent. Merker du at du begynner å presse – ta en liten pustepause, spenn av musklene og begynn igjen.

Gå over til en «brr»-lyd. Her skal du være avspent, så leppene og ansiktet vibrerer med i rr-lyden. Her begynner vi med toner, og synger denne lyden på en oppadgående skala (f.eks. CDEFG-FEDC, eller CEGC-GEC). Varier litt startpunkt i registeret. Om du jobber deg oppover en stund, kan du hoppe ned og begynne lavere, for deretter å gå opp igjen. Dette gjør at muskulaturen unngår å spenne seg, samtidig som man får trent på intonasjon.

3. Skalaer med mer stemme

Nå har vi fått blodomløpet i gang og er klare for litt mer lyd. Som ved «brrr»-øvelsen er det også her lurt å variere startpunkt og stemmeleie, sånn at man ikke bare synger oppover i registeret lenge, for så å bare synge nedover. En viktig regel å ha med seg her, er at man aldri skal presse stemmen – verken oppover eller nedover. Føler du at du «trykker» for å oppnå høyere volum eller komme opp eller ned til en bestemt tone: stopp opp, slapp av i muskulaturen, pust rolig og begynn igjen. Om du skal opp på en høy tone; prøv å tenke at du angriper tonen ovenfra, som at du allerede har vært der oppe og bare «faller» ned på tonen. Du henter på mange måter tonen ned, i stedet for å presse deg opp til den. Samme med en lavere, dypere tone: tenk at du i stedet trekker den type tonen opp i taleleiet ditt – ikke at du presser deg ned til den.

Forslag til øvelser her:

  • Skalaer på «vi vi vi», ren i-lyd, «va va va», ren a-lyd. Varier etter ønske og behov. Brytes oppover, enten CDEFG-FEDC eller CEGC-GEC.
  • Syng nedover på ordet «Ri-va-del-so», akkorden brytes nedover CGEC. Begynn i et behagelig, øvre midtleie og jobb deg nedover og oppover etter behov.
  • Syng oppover på en «vuuui-vuuuuiii-vuuiii-uuu»-lyd, brytes oppover CEGC. Denne kan benyttes til relativt høyt i registeret.
  • Har dere sangleker/øvelser dere liker godt: legg dem inn her!
  • Det er også en god idé å ta med én eller to diksjonsøvelser, av typen «R-P-T-K» i stigende tempo eller andre dere liker. Fokuser på pusten og at bevegelsen starter fra et mykt, men aktivt mellomgulv.

4. Fellessang

Avslutt gjerne den felles sangoppvarmingen med å synge noe enkelt sammen, der fokuset ligger på å lytte og intonere i forhold til hverandre. Om det er før en forestilling; syng noe fra forestillingen, gjerne et kort, flerstemt parti. Still dere sånn at dere ser og hører hverandre godt og fokuser på lytting og samsang.

Her har dere fått noen ideer til hvordan en felles sangoppvarming kan se ut. Det trenger ikke ta mer enn 10 minutter, og alle deltakere kan og bør få lov til å kjenne etter og gjøre individuelle variasjoner om de ønsker det. Et godt tips er derfor å bare la de siste øvelsene fokusere på samsang og felles konsentrasjon. På den måten er alle varme, tunet inn på sin egen stemmes dagsform og klare til å synge sammen – i fellesskap.

Relatert artikkel

Abonner på vårt nyhetsbrev